Mandag går 5500 lærere i den største lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet ut i streik. Den største lærerkonflikten på flere år har tatt form i løpet av sommeren.

Alle de store lærerorganisasjonene er i streik. Alle lærerforbundene er i konflikt med KS. Lektorlaget, Skolenes landsforbund og Musikernes fellesorganisasjon har tatt ut noen få lærere i streik og varsler opptrapping til skolestart, neste uke.

Skolestart nærmer seg og presset for å komme til enighet øker. Neste uke kan mange klasserom bli stående tomme.

Det store stridstema er arbeidstidsavtalen:

  • Hvor mye av arbeidstiden skal lærerne selv disponere fridt til for og etterarbeid?
  • Hvor mye av arbeidsdagen skal rektor bestemme over?
  • Hvor mange timer skal lærerne måtte være på skolen hver dag?
  • Er lærerne for dårlige til å samarbeide og trenger arbeidstidsavtalen å endres for å få dem til å samarbeide mer?
  • Har KS tillit il lærerne?

- Årets kamp mot KS er foreløpig siste runde i en strid om lærerarbeidstid som har vart i tjue år. I realiteten er dette en kulturkamp om profesjonell autonomi kontra styring og kontroll, skriver Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.

Lærernes arbeidstid er i dag delt i to, en del som rektor bestemmer over, og en del som læreren selv bestemmer over. Da forhandlingene startet i vinter ønsket KS ønsket å fjerne all selvbestemt tid. Lærerne ville beholde ordningen som den var. Kompromisset ble 7,5 time. Det sa lærerne nei til.

Slik er lærernes arbeidstid

Sommeren 2014 har mange ment mye om lærere og arbeidstiden deres. Men hva de egentlig krangler om, i realiteten kan være vrint å se ved første øyekast. I dag er lærernes arbeidstid regulert av en sentral avtale. Det er den KS og lærerorganisasjonene er aller mest uenige om nå.

Lærernes arbeistidsavtale gjelder for alle lærere som jobber å offentlige skoler, både i grunnskolen, ungdomsskolen, videregående og voksenopplæring. Avtalen gjøres i forbindelse med sentrale forhandlinger mellom lærernes organisasjoner og kommunenes organisasjon KS.

Fordi lærerne har avspasering i deler av sommerferien, komprimeres arbeidstiden, til 39 uker. Derfor skal en lære i snitt jobbe 8,6 time om dagen, i stedet for 7,5 som er vanlig i mange andre yrker.

I dagens avtale er arbeidstiden delt inn i to typer, den tiden som skoleledelsen bestemmer over og den tiden læreren selv disponerer til for og etterarbeid.

I skissen Utdanningsforbundets ledelse og KS ble enige om, sto det blandt annet at lærerne skulle ha 7,5 timer hvor de måtte være på skolen. Det ville øke den tiden lærerne har pikt til å være på skolen og gi rektor styringsrett over mer av arbeidstiden enn før.

Lærerne ville stå igjen med ca. 200 timer  de kan disponere selv til for og etterarbeid hvert år.Avtalen som har vært til nå gir lærerne mellom 300 og 500 timer sevbestemt tid. Lærerne i videregående og ungdomsskolen har mest slik tid, og avtalen var derfor aller dårligst for dem.

- KS viser at de ikke har tillit til lærerne. Dette er et læreropprør, sa Lied på pressekonferansen etter uravstemingen.

Før skissen lå på bordet var det også mange andre stridstema på blokka, som lønn, fodeling av arbeidsåret oga annet. Nå er arbeidstiden blitt kjærnen i konflikten. Mangel på tillit trekkes frem gang på gang fra lærernes side.

7,5  provoserte

7,5 timer har provosert. Lærerne mener KS i utgangspunktet har gått inn i oppgjøret på en provoserende måte, men at tallet 7,5 har den siste dråpen.

- Det er ingen vil om at tallet har provosert. Men KS kan ikke legge skylden kun på dette. De har vist at de ikke har tillit til lærerne ved å ville ta fra dem styringsretten over eget arbeid. De viser at de ikke tar hensyn til egenarten ved læreryrket, sier Lied.

Les også: Varsler oppvask i lærerkonflikten

- 7,5 timer bunden tid gir ikke et fullt årsverk for lærerne. Med den løsningen fikk lærerne  beholde mye av den selvstendig tiden. Vi forutså ikke at tallet skulle provosere så kraftig, sier Hege Mygland, avdelingsleder for forhandling i KS.

Da KS gikk til forhandlingen med lærerne i vinter ville de fjerne hele ordningen med selvdisponert arbeidstid. KS ønsker at dette skal avklares i lokale forhandlinger. Det vil gi rektor større innflytelse over arbeidstiden til lærerne på sin skole.

- Vi ville gi skolelederne større muligheter for å utøve ledelse ved å oppheve ordningen med selvstendig tid for lærerne. Det er fordi vi har et ønske om at lærerne skal tilbringe mer tid på skolen, sier Mygland.

KS sa forrige uke at 7,5 timer bunen tid, ikke var deres forslag. Det var et kompromiss foreslått av mekleren. Nå sier KS de er villig til å diskutere arbeidstidstema på nytt. De vet at lærerne er provosert, men står fortsatt på at arbeidstidsavtalen må endres.

- Å fjerne den selvbestemte tiden er ikke aktuelt lenger. Nå skal vi gjøre alt vi kan for å bli enige. Men vi må ivareta våre hovedlinjer med fokus på økt tilstedeværelse. Men vi kan kanskje finne andre måter å ivareta det ønske på, sier Mygland.

Vis alle stillinger

Møtes i ettermiddag

Mandag klokken fire møtes partene igjen for første gang etter at streiken var et faktum. Alle organisasjonene sier de har brukt sommeren på planlegging. Lærerne på sin side står hardt på at arbeidstidsordningen ikke kan endres. KS sier de er villige til å drøfte aller punkter på nytt, men har også sine forbehold. Begge sier de vil komme til en løsning.

Les også:Røe Isaksen ber om lærerløsning før skolestart(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.