Skolelederforbundet, som har YS som hovedorganisasjon, organiserer kun ledere i skolesektoren - rektorer og inspektører. Medlemstallet er nå passert 3200.
Det er grunn til å regne med at rektorer og inspektører som har vært med i det streikende Utdanningsforbundet også har meldt overgang fordi de er mer enige med kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS enn med lærerne i konflikten.
- Ja. Men vi spør ikke nye medlemmer hvor de kommer fra, sier leder Solveig Hvitsten Dahl i Skolelederforbundet.
Torsdag ettermiddag satt partene i lærerkonflikten i møter. 7700 lærere er nå i streik.
Det streikende Utdanningsforbundet (UF) med 136.000 organiserte er likevel størst også når det gjelder leder-medlemmer.
Forbundets egne tall er at de har 8600 medlemmer i lederroller.
Fratrukket ledere i førskolesektoren regner man med at cirka 5000 medlemmer er ledere, mest rektorer og inspektører - i grunn - og videregående skole.
Bare ledere
Selv om Utdanningsforbundets sjef Ragnhild Lied har rykket ut med beskjed om at «Det er KS, fylkeskommuner og kommuner og ikke skolelederne som er motpart i denne streiken», er det åpenbart at mange rektorer har mer sans for KS´ krav til arbeidstid og om mer lokal- eller rektor-styring.
Rektor Kjersti Søvik fra Hyllestad i Sogn rykket offentlig ut med at «... påstandar om detaljstyring og øydeleggjing av sjølvstendet til fagpersonar i ein kompetanseorganisasjon som ein skule er, har gjort at eg har kjent ein kraftig mistillit til mi rolle som rektor».
Det er i en nettkommentar til UF-lederens forsikringer Søvik sier at hun som rektor lenge har følt seg i en skvis mellom partene KS og lærerorganisasjonen.
Mer makt
Skolelederforbundets Dahl mener rektorer ikke har gode nok verktøy for å være ledere. Situasjonen blir ikke heller ikke bedre av lærernes tariffkrav i konflikten nå.
- Nei det gjør det ikke. I arbeidslivet for øvrig blir man som leder satt til å lede. Ikke nødvendigvis til å styre over detaljene men med mulighet til å ta grep når dette er nødvendig.
Det er skoler som har behov for å endre retning og som har forbedringpotensial. Da skulle lederen gjerne ha det siste ordet – bedre fullmakter.
Selv om det i de fleste tilfeller er slik at rektor og personale blir enige, sier Dahl.
- Hva sier du til lærerorganisasjonenes innvendinger om at det vil bli stadig større byrde av rapporteringer og dokumentasjon, mindre til pedagogisk arbeid dersom lokale rektorer skal få mer makt?
- Den kjøper jeg ikke. Jeg har vært rektor selv i mange år. Man er uansett avhengig av et arbeidsmiljø og en leder som ser til at lærerne får tid til å gjøre oppgavene sine.
Men fokuset må være elevenes beste. Og rektor har ansvaret for alle skolens elever. En lærer har ansvar for en gruppe. Rektor blir målt på resultatene, men har ikke nødvendige fullmakter.
- Så du mener det i sum hadde blitt bedre skole i Norge om rektorene hadde fått større fullmakter til å lede?
- Ja, sier Solveig Hvitsten Dahl .
LES OGSÅ PÅ DN.NO:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.