Saken er oppdatert.
Lærerstreiken er avblåst, og på pressekonferansen mandag morgen gjorde partene det klart at de stort sett er fornøyd med det som nå ligger på bordet.
Enigheten kommer etter tre skoleuker med streik.
- Det er ikke tvil om at streiken og presset fra streiken har bidratt til at partene nå har funnet en løsning, sier utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied til DN.
KS-leder Gunn-Marit Helgesen avviser press utenfra.
- Dette er forhandlinger mellom to parter. Det har ikke vært noe press fra regjeringens side, sier Helgesen til DN.
Se hovedpunktene i avtalen nederst i saken.
- Et gode
Partene i lærerstreiken er enige om at det ikke innføres mer bundet arbeidstid uten at det framforhandles lokalt. Samtidig innføres det prosedyre for hvordan man skal håndtere uenighet.
Helgesen frykter ikke at en slik løsning fører til store konflikter ved den enkelte skole.
- Det å ansvarliggjøre både ansatte, tillitsvalgte og lærere på den enkelte skole er et gode, sier KS-lederen.
- Jeg tror man klarer å diskutere og finne de ulike løsningene fordi man har ulikt behov. Man har tillitt til at alle parter bestemmer seg for å få til en samarbeidskultur som gir en bedre skole, utdyper hun.
- LES OGSÅ: Usikker på om lærerne sier ja
- Ikke stort
Heller ikke utdanningsforbundets leder, Lied, tror det er fare for et økt konfliktnivå på den enkelte skole.
- Det viktige nå er å komme med gode, faglige begrunnelser for at en ledelse eventuelt ønsker mer tilstedeværelse. De diskusjonene kan lærerne trygt gå inn i, for de vet at de ikke kan overkjøres, sier Lied til DN.
Hun understreker samtidig at den nye avtalen på mange skoler mest sannsynlig ikke engang vil merkes.
- I dag liger det jo også i avtalen at det skal være lokale diskusjoner på alt, sier hun.
Kan si nei
Fagforeningenes uravstemminger kan fremdeles si nei til forhandlingsforslaget. Da blir i tilfelle streiken gjenopptatt.
- Vi får jo inderlig håpe at lærerne sier ja til dette, sier Helgesen.
Lied i Utdanningsforbundet viser til at mens det ble seier på kjernepunktet, måtte partene møtes på halvveien når det gjelder seniorpolitikken.
I den nye avtalen løftes redusert undervisningsplikt fra 55 år til 57 år.
- Det er selvsagt lærere som ikke er fornøyd med dette, og vi kunne ønske vi kom lenger. Samtidig blir det en overgangsordning, hvor de som er født i 1962 eller tidligere vil kunne velge den gamle ordningen, sier Lied.
Alt i alt tror hun lærene sier ja til avtalen.
- Nå har vi fått den fleksibiliteten som lærerne trenger. Vi er trygge på at vi har løst det som var den store floken. Dette er en avtale vi kan anbefale, sier Lied.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.