Denne uken skrives et nytt kapittel i historien om hvordan de siste årenes finans- og gjeldskrise forandrer de vestlige velferdssamfunnene.

Onsdag legger den britiske finansministeren George Osborne frem langtidsbudsjettet for årene 2011-2015. Det er ventet dramatiske kutt, der de fleste departementer må regne med nedskjæringer på mellom 20 og 40 prosent. Bare helsebudsjettet og bistands-budsjettet skal spares for alle nedskjæringer. Resultatet kan bli at flere hundre tusen jobber i offentlig sektor forsvinner.

Det er ingen uenighet om at britene må spare. Underskuddet på statsbudsjettet for 2009-10 var på tilsvarende 1430 milliarder kroner, ny rekord. Under Arbeiderpartistyret fra 1997 til 2010 har statsgjelden vokst fra tilsvarende 3700 milliarder kroner til over 9000 milliarder.

Når meningsmålingene likevel viser at den borgerlige regjeringen har betydelig støtte for å svinge sparekniven, skyldes det at den foregående Labour-admini-

strasjonen får mye av ansvaret for elendigheten. De britiske statsutgiftene har det siste tiåret har vokst mer enn 50 prosent mer enn prisstigningen. Store utgiftsøkninger i vekstårene frem til 2008 gjorde landet lite beredt til å finansiere milliardinnsprøytningene for å bekjempe finanskrisen.

Uenigheten om tidspunkt og metode er til gjengjeld fundamental. Kritikerne mener at store kutt nå kan sende Storbritannia ut i en ny og dyp økonomisk nedgangsperiode. Det er også uenighet om hvor mye som skal spares gjennom kutt og hvor mye som bør skje gjennom skatteøkninger. Den britisk-amerikanske økonomiprofessoren David Blanchflower kaller planene «det største makroøkonomiske feilgrep på et århundre».

George Osbornes langtidsbudsjett - og de politiske beslutningene som følger - vil bli finstudert i andre europeiske land, som sliter med egne budsjett-problemer.

Går det galt, vil mange bli bekreftet i troen de fleste allerede har, at slik skal man i hvert fall ikke gjøre det. Lykkes Osborne i sin hestekur og bringer Storbritannia til ny og sunn vekst i løpet av de neste fem årene, vil mange bli fristet til å forsøke noe lignende (skjønt i moderert form) - slik Margaret Thatcher og hennes spareglade finansminister Nigel Lawson påvirket politikere verden rundt på 1980-tallet.

Les også: - Vi er på randen av konkurs (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.