«Biotek er den nye oljen» utbasunerte konsernsjef Olav Hellebø i det norske bioteknologiselskapet Clavis Pharma på tampen av fjoråret. Selskapet han leder hadde nettopp sikret seg en avtale med amerikanske Clovis Oncology, og Hellebø var utvilsomt høyt oppe.

Dessverre er det mye som tyder på at Hellebøs vyer ikke har solid forankring i virkeligheten.

Det norske bioteknologimiljøet består av 400 bedrifter og sysselsetter rundt 7000 personer. Utviklingen de siste årene gir ikke grunn til noen stor optimisme.

En statusrapport laget av forskere ved Handelshøyskolen BI konkluderer med at andelen ansatte med naturvitenskapelig utdannelse synker, de beste hodene rømmer til sykehusene og verdiskapingen i næringen er midt på treet.

BI-forskerne peker på flere grunner til at næringen sliter. Kunnskapsbedrifter trives best sammen med andre, og den norske biotek-klyngen er forholdsvis liten. Den mangler dessuten store selskaper som er typisk for tilsvarende miljøer i for eksempel Sverige og Danmark.

Den viktigste grunnen er imidlertid mangelen på det Torger Reve ved Handelshøyskolen BI kaller «kompetent kapital» - eiere som både har kunnskap og økonomiske ressurser til å være fødselshjelpere i den kronglete og lange veien fra idé til et ferdig kommersielt produkt.

Flere norske biotekselskaper har måttet gå til børsen for å skaffe finansiering før de er i nærheten av å ha et ferdig produkt. Tidligere børsdirektør Sven Arild Andersen mener det skader industrialiseringen av selskapene fordi de tvinges til å tenke kortsiktig. Går de ikke på børs, må selskapene imidlertid finne kapital et annet sted.

Å trylle frem kompetente eiere er ikke gjort over natten. Løsningen er ikke, som enkelte foreslår, å rope på flere og større statlige såkornfond. Det vil bare forsterke problemet med for lite privat eierskap.

Det politikerne kan gjøre er å sørge for at norske

kapitalister får samme rammevilkår som utenlandske kapitalister, det vil si å avvikle den særnorske formuesskatten. Den rammer bransjer som bioteknologi spesielt hardt fordi det her går lang tid fra kapitalen investeres til den kaster noe av seg. Skatten har også det lite gunstige resultat at den favoriserer investeringer i eiendom fremfor investeringer i kunnskapsintensive bedrifter.

Norge trenger nye vekstnæringer. Det er på tide at regjeringen innser det og gir opp sitt korstog mot dem som faktisk forsøker å skape dem.

Les også: - Mer avhengig av oljen enn vi tror

Biotek-bonanza i Oslo (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.