Årsskiftet er spåmennenes tid. Kommentatorer og en økonomisk vismann har brukt de siste dagene til å spå at 2011 blir stormfull for den europeiske fellesvalutaen.

Argumentene er sammenfallende.

Etter krisene i Hellas, Irland og Portugal venter Spania og muligens Belgia og Italia. Det vi har sett til nå, kan ha vært mild bris.

Gjeldsproblemene i land som Portugal og Hellas er så store at landene aldri vil klare å vokse seg ut av problemene. Det trengs omstrukturering av gjelden, der også långiverne tar en del av tapet.

Tyskland hverken kan eller vil dekke alle andres regninger. Mye er dystert. Dermed virker det pussig at Estland, et lite land med høy ledighet og som har vært gjennom tøffe økonomiske tider, valgte å gå inn eurosamarbeidet fra 1. januar. Hvorfor vil statsminister Andrus Ansip mønstre på et tilsynelatende synkende skip?

Ansip har en plan. Han vil være blant Europas beslutningstagere. «Vi foretrekker å handle som klubbmedlemmer,» sier han.

Ansip tror ikke på euroens undergang. Egentlig er det ganske få som tror at et sammenbrudd er den mest sannsynlige utgangen. Harvard-professor Kenneth Rogoff, intervjuet i DN onsdag, er typisk. Han spår et sterkt fall i eurokursen fremover. Han tror land som Hellas og Portugal kan tvinges til å forlate samarbeidet for en periode. Men han tror ikke EU-lederne vil tillate et sammenbrudd.

Nye EU-institusjoner, lik det finanstilsynet ESRB som kom i drift fra nyttår, vil fjerne noen av svak-hetene med dagens samarbeid.

Etter en turbulent periode og en sannsynlig omstrukturering av gjelden i økonomisk svake land, er det mulig å tenke seg en styrket og reformert euro. Men det vil altså ta tid (Rogoff tipper 2017) og veien frem kan bli svingete og turbulent.

Vi kan blant annet, mener han, oppleve en ekstremt sterk norsk krone. En stigende oljepris kan bidra til det samme.

Går det slik, kan norske Syden-turister, harryhandlere og lånekunder glede seg, mens eksportindustrien kan bekymre og grue seg - og vi kan alle enes om at det er lite eller ingenting vi kan gjøre med saken.

I motsetning til Estlands statsminister har som kjent norske toppolitikere ingen ambisjoner om være blant Europas beslutningstagere.

Les også: Tror på euro-stup

- Europas skjebne hviler på Spania
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.