Trygdeutgiftene øker med 30 milliarder kroner neste år, og det er spesielt skremmende at sykefraværet har mye av skylden for den kraftige økningen.
Da skulle man kanskje tro at statsminister Jens Stoltenberg begjærlig ville benytte seg av det handlingsrommet som ligger i at Avtalen om inkluderende arbeidsliv utløper ved årsskiftet. Avtalen ble første gang inngått i 2001 etter en opphetet debatt om innføring av karensdager. I 2000 leverte et utvalg ledet av Matz Sandman et forslag om at arbeidstagerne skulle få en viss avkortning i lønnen de første dagene av sykefraværet, mens arbeidsgiverne skulle bære en del av utgiftene til langtidsfravær. Men partene i arbeidslivet slo seg sammen og fikk i stedet på plass Avtalen om inkluderende arbeidsliv. Målet var en reduksjon i sykefraværet på 20 prosent. Fasitsvaret så langt er at sykefraværet nå er 1,4 prosent høyere enn i 2001.
Partene har ikke bare mislyktes i å nå målet. Utviklingen har sågar gått feil vei. Da skulle man tro at det var en nærliggende konklusjon å forsøke andre virkemidler. Men nei.
Forrige gang Stoltenberg forsøkte å gjøre noe med denne avtalen fikk han daværende LO-sjef Gerd-Liv Valla på nakken. Det virker som om sjokket etter den opplevelsen fremdeles sitter i ryggmargen. Soria Moria II-erklæringen slår fast at arbeidstagernes ytelser i sykelønnsordningen skal ligge fast. NHO og LO forsikrer at de vil være med i en dialog om å bremse veksten. Men avtalen har eksistert i åtte år, og partene har gjentatte ganger drøftet hvordan de skulle få den til å fungere. Det er derfor vanskelig å se for seg at de skal finne opp nye effektive virkemidler nå som de ikke har funnet før. Stoltenberg og den sittende regjeringen bør derfor også vurdere tiltak de tidligere ikke har vurdert, som kutt i sykelønn og større ansvar for arbeidsgiverne.
Det er ikke åpenbart at karensdager eller redusert sykelønn vil løse problemet, og de færreste ønsker å straffe dem som er syke. Men vi bør ikke bygge offentlig sektor på et system som gir folk incentiver til å gjøre det motsatte av det vi ønsker de skal gjøre. En liten avkortning av inntekten ved kort tids sykefravær er et forsiktig tiltak som bør prøves i kampen mot økende sykefravær.
Les mer om sykefravær:
Slakter nordmenns arbeidsmoral
- En kultur av velferdsavhengighet
681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
- Engangsbillett ut av arbeidsmarkedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.