Dekkentreprenør Tommy Sharif foreslår at folk som bygger opp en bærekraftig bedrift og skaper arbeidsplasser får slettet studielånet. Det er et forfriskende forslag. Bakgrunnen for uttalelsen er at Norge ligger på 19. plass i Europa når det gjelder innovasjon, slått av land som Slovenia, Kypros og Estland. Alt ifølge European Innovation Scoreboard publisert i Aftenposten igår. De øvrige nordiske landene ligger alle blant de seks beste. Dette lover ikke godt for Norge post petroleum. Alle gode forslag som kan stimulere gründerånden i landet bør derfor mottas med takk.

Samtidig med den labre skåren på innovasjon, ligger Norge langt over OECD-snittet når det gjelder andel av befolkningen som tar høyere utdannelse. Innføringen av en studielåns-gulrot vil bidra til at flere av disse vurderer muligheten for å drive selvstendig etter endte studier. Sharifs metode vil også bidra til at unge mennesker med en entreprenør i magen tør bruke nødvendige år på utdannelse, noe som i sin tur vil øke sjansen for suksess.

Det er selvfølgelig noen kriterieproblemer knyttet til forslaget, for eksempel spørsmålet om når gjeldsslette skal finne sted. Mange gode gründere får en flying start de første årene. Da finnes det offentlig støtte å hente, og familie og venner er fortsatt optimistiske og bidrar med små og store investeringer. Det er gjerne i neste fase når masseproduksjon og volumøkning står for tur, at de virkelige utfordringene setter inn. Det er også på dette stadiet mange går dukken. Hvordan skal bærekraften vurderes, og skal gulroten gjelde alle typer virksomheter? Katalogfirmaer, nettverkssalg, massasjeinstitutter...? Og hva med de som går konkurs, skal studiegjelden gjenopprettes?

Ikke all selvstendig virksomhet er nyskapende, og full gjeldsslette til alle som lager arbeidsplasser er antagelig både urealistisk og komplisert å gjennomføre. Men ideen om å knytte utdannelse og entreprenørskap nærmere sammen er god. Allerede i dag ettergis deler av studielånet blant annet ved gjennomføring av utvalgte mastergrader eller ved arbeid i Finnmark og Nord-Troms. Det går an å tenke seg samme type incitament for eksempel til gründere av bedrifter NHO har definert som FUB-er: Forskningstunge unge bedrifter. En FUB innebærer per definisjon nyskaping basert på høy utdannelse. Det kan være et bra sted å begynne.

Les også: Norsk innovasjon på stedet hvil (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.