Denne uken våknet verdens banksjefer og investorer opp til nye regler når det gjelder hvor mye kapital bankene skal ha. Enigheten kom etter måneder med tautrekking, der USA, Storbritannia og Sveits har presset på for strengere regler, mens bankene selv, godt hjulpet av Tyskland, har strittet imot.

Når reglene innføres, skal ingen banker kunne operere med mindre enn 4,5 prosent kjernekapital, den bufferen bankene har til å absorbere tap. I tillegg strammes det inn på definisjonen av hva som kvalifiserer som kjernekapital. Ifølge det norske Finanstilsynet innebærer de nye reglene en «klar innskjerping av dagens minstekrav». Det sier i grunnen mest om hvor uansvarlig det gamle regelverket var som hadde en absolutt minimumsgrense på to prosent.

Til tross for at flere land, inkludert Norge, hadde en strengere praksis i årene før krisen, var ikke den samlede mengden kapital i banksystemet i nærheten av det som var nødvendig da tapene ballet på seg. I tillegg til skjerpede krav til kjernekapital, innebærer det nye regelverket også strengere krav til kortsiktig likviditet og langsiktig finansiering. Bankene skal blant annet ha tilstrekkelige likviditetsbuffere til å klare seg gjennom en 30 dagers periode med stengte markeder. Det blir også mer problematisk for banker å finansiere seg med kortsiktige lån i markedet eller innskudd fra kunder. Begge deler kan forsvinne raskt i en situasjon der tilliten til banksystemet fordamper slik den gjorde høsten 2008.

Det er liten tvil om at de nye reglene fra Basel-komiteen på sikt vil sørge for et mer robust globalt banksystem. Hvor robust får en egentlig ikke noe troverdig svar på før en ny krise dukker opp.

Det er derfor betenkelig at regelverket ikke blir gjennomført med endelig virkning før i 2019. Enkelte regler av særlig betydning for tyske banker, får ikke full virkning før i 2023. Den lange tilpasningsperioden var antagelig et nødvendig kompromiss for å oppnå internasjonal enighet. Å gi bankene nesten ti år på å tilpasse seg er likevel klart i overkant. De siste ti årene har verdens aksjemarkeder krasjet to ganger - dotkom-krasjet i 2000 og finanskrisen i 2008. Da er det risikabelt å kjøre i ti år til uten å feste setebeltet skikkelig.

Les også: - Tiden for billige penger er over (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.