Høyre-leder Erna Solberg har helt rett i at de rødgrønne har brukt for lite av oljeinntektene på å stimulere til vekst. Siden handlingsregelen ble vedtatt i 2001, har avkastningen på oljefondet gitt myndighetene mange hundre milliarder kroner.
Statsminister Jens Stoltenberg og hans mannskap har først og fremst brukt pengestrømmen fra oljen til å slippe å ta vanskelige valg. Bortsett fra SV-leder Kristin Halvorsens friske satsing på barnehager, har de rødgrønne brukt pengerikeligheten på å smøre samarbeidet og unngå å prioritere.
Solberg har helt rett i at det ikke var planen da handlingsregelen ble foreslått av Stoltenberg første gang han var statsminister i 2001. Da ble det snakket pent både om infrastruktur, norsk økonomis vekstevne og skattelettelser. Det vokabularet har druknet i det rødgrønne samarbeidet.
Mange europeiske land er i krise og må nå gjøre tøffe valg for å redusere den offentlige gjelden, skape arbeidsplasser og konkurranseevne. Det vil ikke gjøre det lettere for norsk økonomi. Vi vet dessuten at inntektene fra olje og gass vil falle og utgiftene til pensjoner og helse øke. Derfor trenger også norsk økonomi å styrke vekstevnen.
Solbergs forslag til et eget regnskap for hvordan oljeinntektene brukes, er ikke særlig meningsfylt. Oljeinntektene er ikke annerledes enn andre inntekter. Det vi trenger, er en regjering som bruker alle de cirka 960 milliarder kronene på statsbudsjettet på en klokere måte.
Vi er et av verdens rikeste land, og har dermed noen av verdens høyeste lønninger. Skal vi kunne opprettholde dem, må vi kunne konkurrere internasjonalt. Og da bør vi også ha skoler som er blant verdens beste. I et land som henter inntektene ved bore brønner under havbunnen i værhardt område, bør vi også være istand til å skaffe oss tog som tåler vintervær og ellers går når de skal.
Den største truselen mot handlingsregelen og et fortsatt fornuftig omfang i bruken av oljeinntektene er at myndighetene ikke prioriterer investeringer. Det er meningsløst å spare i porteføljeinvesteringer i utlandet samtidig som vi neglisjerer åpenbart samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i offentlig sektor. Men det er samtidig naivt å tro at en regjering som ikke prioriterer lønnsomme investeringer i et budsjett på nesten tusen milliarder kroner, vil gjøre det dersom den får mer penger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.