Den siste ukens diplomatiske wikileaks har mer bekreftet allerede etablerte analyser om verden og hvordan amerikanere ser på den, enn å ha bragt egentlig ny innsikt.
Lekkasjene har likevel fått konsekvenser. I Tyskland har stabssjefen til visekansler Guido Westerwelle fått sparken, etter at lekkasjene dokumenterte at han jevnlig har rapportert til amerikanske diplomater. I Italia øker sjansen for at statsminister Silvio Berlusconi vil tape en avstemning om mistillit 14. desember, etter påstander om at han har tatt imot bestikkelser fra Vladimir Putin i Russland.
Irans president Mahmoud Ahmadinejad mener USA selv står bak lekkasjene, fordi dokumenter viser at en rekke regjeringer i Midtøsten misliker regimet.
I Norge er den foreløpig hardest rammede statssekretær Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet.
Nå er det knapt noen bombe å få vite at Eide er en dyktig og ambisiøs politiker på høyresiden i Ap, med betydelig innflytelse.
At den amerikanske ambassadøren rapporterte hjem at det gikk mot kjøp av amerikanske kampfly en måneds tid før beslutningen formelt ble tatt, kommer heller ikke som noe sjokk. Det amerikanske flyet var alltid favoritt. Det er meget mulig at både Eide og Jonas Gahr Støre snakker helt sant når de sier at ingen beslutning var tatt før den ble tatt. Men journalistene som fulgte saken hadde samme inntrykk som USAs ambassadør i innspurten, at dette var i ferd med å gå amerikanernes vei. Diplomater og politikere har mange måter å si «ingen kommentar» på. Amerikanerne har fanget signalene.
Den mest alvorlige anklagen er at Eide skal ha drevet urent politisk spill for å få sendt en norsk sikkerhetsstyrke til Haiti - for å fremme sine egne internasjonale karrieremuligheter.
Han har hatt den politiske uflaksen å være mann og akademiker fra Oslo og dermed falt gjennom når Jens Stoltenberg har lagt sine regjeringskabaler med kvoterte kjønns- og landsdeler. At Ap har sett seg råd til å forbigå et så åpenbart talent er pussig, men når det først er slik er det knapt underlig at Eide har sondert jobbmarkedet.
Hva han egentlig har gjort eller ikke får vi trolig først vite om noen år, når dagens politikergenerasjon skriver sine memoarer. Det Wikileaks-dokumentene også forteller er at amerikanske diplomater iblant kan være ganske ustøe i sine analyser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.