– Har du alltid vært en leder?
– Det var i militæret at jeg for første gang kjente at jeg hadde det i meg, og at jeg trivdes i lederrollen. Jeg vil tippe at en kan tilegne seg omtrent 80 prosent av de nødvendige lederegenskapene om en blir gitt de riktige mulighetene, men det er også en viktig del av det å være leder som ligger i en selv.
– Hvordan motiverer du deg selv og andre?
– Jobben må ha et formål. Det holder ikke bare å tjene penger, den ordentlige motivasjonen kommer når en føler at en driver med noe viktig. Når det er mye som skjer og mange som er engasjert blir det aldri kjedelig. Å omgi seg med kompetente mennesker er utrolig motiverende, og for å kunne gjøre det må en som leder gi andre ansvar og mulighet til å vokse. Arbeidstagere blir mer og mer bevisst på hva slags muligheter jobben kan tilby dem.
– Du har jobbet tre år i Singapore og fire år i USA. Hva har du som leder tatt med deg hjem derfra?
– Når det kommer til lederskap er det aldri to streker under svaret, for det finnes så mange ulike måter å gjøre ting på. Jeg fikk ikke noe kultursjokk noen av stedene, men jeg ble veldig bevisst på at alt ikke alltid er best i Norge. Samtidig ble jeg enda mer oppmerksom på ting som er veldig bra i Norge, for eksempel hvor stort fokus det er på kritisk tenkning og empati i den norske skolen, næringslivet og samfunnet generelt. Det må vi bevare.
– Hva er ditt beste tips til unge lederspirer?
– Jeg har flere ganger blitt spurt av unge studenter om det finnes en snarvei til topps. Det gjør det ikke. Du kan ikke gå rett inn i en lederstilling, det er ikke bra for hverken arbeidsgiver, medarbeidere, kunder eller deg selv. For å komme til toppen må du bygge karrieren stein for stein. Ha et tidsperspektiv på to til fire år av gangen, og gi alt du kan i den jobben du har før du går videre. Tålmodighet er nøkkelen her, det nytter ikke å hoppe rundt fra sted til sted.
– Hva er den mest utfordrende situasjonen du har vært leder i?
– De to siste årene har vært utrolig krevende. Vi er midt i en fusjonsprosess, og da er det veldig mye som skal skje veldig fort. Hastighet er da viktigere enn perfeksjon, for en kan ikke sitte stille på et kontor og analysere seg frem til beste løsning. Da er det bedre å sette i gang, så får en heller tilpasse og rydde opp etterhvert.
– Hva er din største tabbe?
– Det er vanskelig å si, for som leder kan en aldri vite om det valget en tok faktisk var det aller beste valget. Selv om det går bra kan en alltid spørre seg om en annen løsning hadde vært enda bedre. Som leder må en bare leve med denne usikkerheten.
– Hvordan avreagerer du når det blir for mye jobb?
– Jeg får ny energi av å være sammen med familien, så for meg er det viktig å tilbringe så mye tid som mulig sammen med dem. Ellers tar jeg mange skiturer i løpet av vintersesongen, og jeg prioriterer en løpetur innimellom slagene når jeg er på reise. Jeg hører også mye på musikk. U2 er favoritten i så måte.
– Lar lederrollen seg kombinere med familieliv?
– Det må den jo gjøre. Det krever mye støtte og forståelse på hjemmefronten, og så må en selv prioritere tiden godt. Det er viktig å ta en pause, være med i leken og legge bort jobben iblant. Jeg tok en måneds pappapermisjon da mitt siste barn ble født. Da den første kom bodde vi i USA og jeg fikk kun to dager før jeg måtte tilbake på jobb. Det var utrolig krevende, jeg ville jo mye heller vært hjemme.
– Hender det at du tar med jobben hjem?
– Ja, det gjør jo det. I dagens samfunn er det nesten umulig å ikke ta jobben med hjem, for med mobil og internett tar en jo jobben med seg over alt. Jeg pleier å si at jeg jobber to skift, ett morgen til kveld, og deretter et nytt skift som starter klokken ti om kvelden.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.