Lise Klaveness: – Jeg er ingen statue, og er ikke alltid glad i den måten prestasjoner og det menneskelige vurderes på i fotballverden

– Som jurist er jeg vant til å balansere hensyn mot hverandre, og vet at det ikke alltid finnes kun ett mulig svar. Men så lenge jeg har skaffet nok kunnskap og forberedt meg nok, finner jeg ro i det. Samtidig er det berettiget med kritikk hvis det motsatt er tilfelle. Men jeg er ingen statue, og er ikke alltid glad i den måten prestasjoner og det menneskelige vurderes på i fotballverden. Nettopp derfor var det viktig for meg at det var NFF som valgte meg. Jeg forsøkte heller å problematisere og utfordre dem, men de falt likevel ned på at de ville ha en med min bakgrunn, og det er jeg glad for.

– Tidligere har jeg jobbet mest med prosjekt- og prosessledelse, så det gjenstår å se i ny jobb. Men jeg håper og tror at bakgrunnen min har gitt meg verktøy til å kjenne igjen både gode og destruktive prosesser, og gjennom klientarbeid har jeg erfart hva som fungerer bra, og hva som ikke funker. Jeg er ikke utlært, men har kanskje fått noen referanser som jeg ikke hadde hatt om jeg bare hadde jobbet i det samme fotballmiljøet hele tiden.

– Jeg forstår at noen synes det er uvant med en kvinnestemme i bakgrunnen av en fotballkamp, fordi det ikke har vært kultur for det. Jeg kan selv ta meg i at det kan høres uvant ut innimellom. Det er også helt legitimt med faglige tilbakemeldinger. Det som derimot handlet om forakt for kjønn, herunder utseendefokus, forstår jeg ikke. Jeg svarte faktisk på noen av tilbakemeldingene, og da la folk seg stort sett flate. Samtidig har jeg vært bevisst på å holde en viss avstand, og har heller brukt energien på å gjøre en så god jobb som mulig. Det opplevdes verre da jeg var yngre. Da var det perioder hvor jeg syntes det var fælt å vise meg på skjermen og hvor jeg følte at jeg omtrent ikke tålte dagens lys. Samtidig har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger. Da har det ikke nødvendigvis handlet om meg som person, men om at jeg har kompetansen som skal til og er en kvinne som baner vei for andre kvinner, og det er fint.

– I NFFs egen handlingsplan er det definert spesifikke mål, blant annet at herrene skal kvalifisere seg til store mesterskap og at kvinnene skal ta flere medaljer. Men da må vi nå mange delmål underveis, og det er begrenset hva enkeltpersoner kan utrette. Jeg tenker at jeg vil være fornøyd dersom vi klarer å få på plass et system som hverken er person- eller medieavhengig, og som er så godt at det overlever både meg og andre.