Halvparten av de best betalte lederne i Norges statlige selskaper ville fått kutt i lønn eller pensjon med statens nye retningslinjer for lederlønninger. Fra og med i dag innfører næringsminister Monica Mæland (H) nye regler som skal stanse pensjoner på over en million kroner i året, tilsvarende 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
– Vi setter grensen der fordi det er en veldig god pensjon. Det kan medføre at noen får mer. Men veldig mange har over en million i statlige selskaper, så dette vil være en tydelig innskrenkning, sier Mæland.
Ifølge Mæland har rundt 3000 ansatte i Statoil i dag en pensjonsordning som er bedre enn 12 G.
Høyere lønn
Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter Haas Brubakk, synes pensjonsgrensen er «uklok».
– Vi synes det er uklokt å sette en grense der. Mange ansatte har i dag en høyere pensjon, men så kommer det en særregel for lederne, sier Brubakk.
Han tror det vil føre til høyere sjefslønninger.
– Selskapene må da vurdere annen kompensasjon, som fort kan resultere i høyere lønninger. Det er skuffende og overraskende at regjeringen valgte å sette en slik grense, sier Brubakk.
Retningslinjene kom først i 2001 og ble sist revidert av tidligere næringsminister Trond Giske (Ap). Mæland går lenger enn Giske i å stramme opp sjefene i statlige selskaper.
Fra og med fredag må de 40 selskapene hvor staten har en eierandel på over 90 prosent, følge retningslinjene for lederlønn. Det samme må deres 300 datterselskaper.
For øvrige selskaper, som Statoil og Telenor, gjelder prinsippet om «følg eller forklar», som betyr at de kan la være å følge retningslinjene, men må begrunne hvorfor.
– Hvilke konsekvenser får det hvis ikke reglene følges?
– Det er å gjøre noe med styret.
– Som å kaste styreleder?
– Ja, eller hele styret. Det er sanksjonsmuligheten vi har, svarer Mæland.
Bekymret
Lønningene og bonusene til toppsjefene i statlig eide selskaper som DNB, Statoil og Telenor, fikk Mæland til å reagere.
– I min første vårsesjon som næringsminister hadde vi en lederlønnsutvikling hvor det var vanskelig å se den reelle lønnsutviklingen, hva som var pensjon, bonus og aksjeordninger? Lønnsutviklingen for lederlønningene i DNB var moderat, men det lå inne andre ting som pensjon. Dermed måtte en ha litt kunnskap for å skille ut og se hva som var hva, sier Mæland.
«En skam»
Reglene har ikke tilbakevirkende kraft. Rammen for variabel lønn står fast. Det betyr at bonuser i statlige selskaper ikke kan overstige 50 prosent av fastlønnen.
– Det er i respekt for at det også er andre eiere med. Vi er ikke eneeier og må være profesjonell og diskutere med andre eiere, sier Mæland.
Stein Stugu, rådgiver i de fagorganisertes kunnskapssenter De facto og tidligere mangeårig konserntillitsvalgt i Orkla, er kritisk. Han synes det er en skam at en haug med ledere i staten tjener mer enn statsministeren.
I Orkla så han flere konsernsjefer som holdt igjen, mens eierne ivret for lønnsøkning. Han mener at smitteeffekten av bedrifter som tilbyr mest er svært stor.
– Når man kan velge å ikke følge retningslinjene, kommer mange til å bli veldig flinke til å begrunne hvorfor de ikke gjør det, og dermed får retningslinjene liten effekt, sier Stugu.
Les hele avisen
Les også: – Behov for mer moderasjon
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.