Idet du setter deg inn i Mercedes' nyoppussede mellomdyre coupé, hilser den deg velkommen med å strekke ut en arm. Den vennlige gesten med å rekke deg sikkerhetsbeltet, viser at produsenten her har tenkt gjennom både komforten i bilen, samt hvem som mest sannsynlig er i kundegruppen.
Personlig har jeg ved enkelte tilfeller pådratt meg kink i nakken og strekk i armene når jeg skal spenne meg fast i en bil med såpass lange dører, og dertil tilbaketrukket setebeltefeste. Men selv om det sier mest om fleksibiliteten og alderen på denne sjåføren, er det også betegnende for den kundepleien Mercedes prøver å yte.
I et vell av modeller er ikke E-klasse med to dører den man ser mest på norske veier. Siden den kom på markedet i 2009 har det blitt registrert 237 av denne modellen i Norge. Du blir dermed ganske unik om du skulle gå til innkjøp av E-klasse coupé.
Utseendet er bilens klare fortrinn. Den er elegant og relativt lang, og det nye E-klasse-fjeset blir etter min mening penere og penere. Med stylinghjelp fra AMG ser bilen råere ut enn den er, og Mercedes får samtidig utløst det mersalget på 33.500 kroner de har lagt opp til med AMG-imagebyggingen.
Det er ikke til å komme fra at man ofrer mye praktikalitet til fordel for utseendet, ved å ikke ha bakdører. Kronglete adkomst og noe dårlig takhøyde er facit for de som eventuelt må sitte i baksetet. Setene i seg selv er gode også bak, men det er ikke å anbefale å gå for en coupé om det er slik at baksetet ofte skal benyttes.
Da er det lettere å finne seg til rette bak rattet. Det er fin ergonomi i sportslige seter som holder deg godt på plass. De relativt trange setene står litt i strid med bilen som ellers oser av en bileier med stor pondus.
Kjøremessig overrasker bilen positivt, riktignok er det ikke et fyrverkeri av en motor som er plassert under panseret, men en akselerasjon fra null til 100 km/t på 7,8 sekunder er mer enn akseptabelt for en innstegsmodell som 200-modellen er. 184 hestekrefter fra en moderne turbomotor gjør en helt grei jobb, men vi kunne godt levd med en enda litt mer leken følelse.
Styringen er presis og sportsunderstellet viser en fin fleksibilitet. Den syvtrinns automatgirkassen gjør en respektabel jobb, selv om den ikke er av de mest sportslige og nøler litt lenge ved nedgiringer. Med girkassen i manuell styres dette fint og man spares for litt mas. Distingverte Mercedes-eiere liker ikke slikt.
Coupé-karosseriet hinter i retning sportslighet, men det er på langtur denne bilen virkelig er i sitt ess. Komforten er bra, og seter og sittestilling sørger for at det ikke er noe problem å tilbakelegge mange mil i denne bilen. En toppfart på 240 km/t antyder at bilen kommer fra et land med autobahn, men det hindrer ikke bilen fra å fungere godt også på norske veier.
Det er ingen av de andre premiummerkene som egentlig har noen modell som direkte konkurrerer med Mercedes E Coupé. Både Audi A5 og BMWs kommende 4-serie er en klasse mindre, der selvfølgelig Mercedes også er representert med C-klasse som coupé-modell.
Å være enerådene i et segment er i seg selv luksus i dagens bilmarked. At det er så få som kjøper den sier bare sitt om at bilkjøperne setter praktikalitet høyere enn et pent ytre med fine kjøreegenskaper.
Les test av den vanlige E-klassen: Taxisjåfør, bli ved din lest
Les flere biltester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.