Endelig er Lexus på høyden.
Lexus trumfkort har alltid vært hybridteknologien. At du kjører noe naboen ikke har, er liksom ikke akkurat noe argument i denne bilklassen som byr på så mye kjøreglede, komfort og luksus.
Med den ferske GS 450h har de nær sagt en hel kortstokk å slå i bordet med.
For det er kanskje den gjeveste klassen biler denne modellen kaster seg inn i. BMW 5-serie, Audi A6 og Mercedes E-klasse er alle supre biler, som leverer prestasjoner på alle områder, som gjør at Lexus før har slitt med å komme helt inn i konkurransen.
Denne Lexusen er definitivt noe mer enn en pimpet Toyota. Utseendemessig har den blitt mer lik konkurrentene.
Fra du setter deg inn i behagelige skinnseter og rattet senker seg ned i riktig posisjon, er det ingen tvil om at luksus og komfort er satt høyt. Lyden av døren som lukkes inngir tillit.
En gigantisk bredskjerm sitter midt i dashbordet. Innholdet kontrolleres ved hjelp av en styremus-lignende sak mellom setene, som føles både lettbetjent og intuitiv.
Trykk inn startknappen og bilen våkner stilltiende til liv, så er det å sette den noe uelegante girspaken i gir, og lydløst rulle ut på veien.
Men denne bilen er så mye mer enn en hybrid som kan kjøre noen kilometer uten et knyst.
Med rett tyngde på høyrefoten, våkner bensinmotoren under panseret til liv. En 3,5 liters V6-er som yter 292 hestekrefter driver bilen fremover. Denne får hjelp av en elektromotor på 200 hestekrefter. Den samlede effekten blir logisk nok 345 hestekrefter, som alle sammen driver bakhjulene, noe de skal i dette bilsegmentet. Dette gjør bilen rimelig kvikk. Null til 100 km/t går unna på raske 5,9 sekunder. Det er på linje med en BMW 535i.
Kreftene i bilen er imponerende, og drivlinjen er helt super.
Bilen veier en hel del, omkring 250 kilo mer enn konkurrentene, men et fint chassis sørger for at kjøreegenskapene ikke lider merkbart under dette.
På F-Sport-modellen, som vi kjører, har Lexus noe de kaller "Lexus Dynamic Handling System", det er et fancy ord for fancy firehjulsstyring. Riktignok kan ikke bakhjulene vris mer enn to grader i begge retninger. Dette skal gi bedre innstyring i sving, samt mer stabilitet i høy fart. Om dette hjelper noe, er vanskelig å si, men bilen føles i hvert fall svært presis på styring og oppførsel i svinger. Med en vekt på nesten to tonn, kjører denne bilen rett og slett på imponerende vis. Den er svært forutsigbar, og følger lydig sjåførens minste innspill, både på styring og gassing.
Som på sedanlig hybridvis er massiv gassing litt anmassende. Årsaken er at turtallet holdes konstant høyt og systemet overlater til den trinnløse automatkassen å ta hånd om fremdriften. Girkassen har en sport-innstilling, og kan styres manuelt, men også da mangler litt av følelsen av at det faktisk er du som bestemmer, og ikke bilen.
Likevel er ikke problemet større enn at det oppveies av et imponerende forbruk på drøye 0,6 liter på mila, og et utslipp på 145 gram per kilometer.
Alt i alt er GS en svært imponerende bil, og leverer på linje med de tyske konkurrentene i denne klassen, både på komfort, sportslighet og kjøreegenskaper. At man får en svært avansert teknologi og et lytefritt rykte som en av de mest driftsikre bilkjøpene på markedet får man ta med som en bonus. En høy pris og konservative kjøpere i denne klassen gjør at de som våger kjøpe bilen fremdeles ender opp med noe naboen ikke har i sin oppkjørsel.
Les flere biltester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.