- Jeg husker at jeg så på en sånn samboerkontrakt, sier Aleksander Aas.
- Ja, vi begynte jo å skrive den, legger Nora Rieber-Mohn til.
- Men så kommer det der med at man skal liste opp absolutt alt av eiendeler, og så lurer man på hvor detaljert man skal være. Det blir en veldig tidkrevende oppgave til noe som føles litt i overkant av nødvendig, fortsetter Aas.
Mindretallet har kontrakt
De er langt fra alene. Kun 22 prosent har en samboerkontrakt, viser Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) ferske rapport «Økonomisk likestilling blant gifte og samboende».
For samboere uten kontrakt er det ingen lovverk når det gjelder fordeling av verdier ved et brudd.
- Det er nedslående at bare 22 prosent har samboeravtale. Hvis den ene bare flytter inn hos den andre, og så blir hjemme med barna, er det ikke gitt at boligen eies i sameie. Mange samboere tror feilaktig at samliv medfører sameie, eller at samboere og ektefeller er likestilt. Dette vet de ikke så mye om så lenge samlivet består, sier advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help Forsikring.
Aleksander Aas og Nora Rieber-Mohn har vært samboere, men skal nå gå fra hverandre. De eier en leilighet sammen, men skrev aldri under noen samboerkontrakt.
- Jeg stod for all egenkapitalen her, men vi eier 50 prosent hver. Han har en større andel av lånet, og har derfor betalt mer på renter og avdrag enn meg. Det viktigste for meg var å ha kontroll på min egenkapital. Aleksander kunne jo ikke få min egenkapital. Hvis det skulle komme et brudd, var den summen min største bekymring, sier Rieber-Mohn.
Selv om de ikke skrev noen kontrakt på dette, er de enige om hvordan verdien av boligen skal fordeles.
- Når vi deler nå, tar vi først ut min egenkapital og så deler vi det som er igjen på likt, forklarer Rieber-Mohn.
Penger-rett-i-dass-fellen
I SIFO-rapporten kommer det frem at kvinner i stor grad betaler for daglige utgifter som mat, klær og ting til hjemmet, mens menn i større grad står for de store utgiftene som boliglån og kommunale utgifter.
- Kvinner påtar seg ansvaret for å opprettholde dagliglivet. De kjøper gaver til jul og får hjemmet til å fungere. Store viktige utgifter som boliglån, forsikring, pensjonsparing er menns domene, sier forsker Elling Borgeraas i SIFO, som har laget rapporten.
Ifølge daglig leder Agnes Bergo i rådgivningsselskapet Pengedoktoren er fordeling av utgifter ekstremt viktig for samboere uten kontrakt.
- Det er sagt at samboende kvinner har lett for å gå i en felle som blir kalt for «penger-rett-i-dass-fellen». Det går på at mannen gjerne betaler de store kapitalgjenstandene, mens kvinner betaler gardiner, mat og dopapir, altså penger rett i dass, sier Bergo.
Felleskonto
Rieber-Mohn og Aas forteller at de kjenner seg igjen i disse kjønnsrollene, men at de har hatt en felles konto der pengene har gått fra. Penger til alt fra mat og møbler, til husleie og renter har gått fra denne kontoen.
- Jeg har kanskje handlet inn mest mat, men jeg har jo brukt felleskontoen. Mens han har stått og revet i gangen, har jeg stått på kjøkkenet i noen timer og laget mat, sier Rieber Mohn.
Aas peker på at de var enige om at det skulle være sånn.
- Før vi i det hele tatt begynte var det underforstått at det er sånn vi kommer til å gjøre det, sier han.
Uenighet om hvem som betaler
I SIFO-rapporten kommer det også frem at kvinner og menn har et ulikt syn på hvem som betaler mest.
- Forståelsen av hva som skjer i husholdet er forskjellig avhengig av hvilket kjønn du har. Det kan være en kilde til konflikter, sier Borgeraas.
Han peker på at uenighetene er greie så lenge man har det bra, men at forståelsen av hvem som bidrar mest økonomisk ofte vil trekkes frem ved en konflikt.
- Det er lettere å dokumentere at du betaler mest på husleia. Vi ser tendenser til at kvinner som regel systematisk er de som får minst igjen. Hovedkonklusjonen er et spørsmål om kvinner er vinnere i dagliglivet, mens menn er vinnere ved et samlivsbrudd, sier Borgeraas.
Advokat Birgitte Schjøtt Christensen mener at resultatene fra rapporten belyser grunnlag for konflikter.
- I og med at menn og kvinner er så uenige om hvem som betaler hva av mat, klær til barna og husholdningen ser jeg mye konfliktstoff blant samboere uten samboerkontrakt, hvilket bekrefter det jeg selv erfarer når samlivsbruddet er et faktum. Når de er uenige om hvem som betaler hva under samlivet, kan en jo tenke seg hvor uenige de blir etterpå, sier hun.
Likestilt
Både Aas og Rieber-Mohn tror at grunnen til at de ikke opplever uenigheter når det gjelder fordeling av verdier er at de har hatt relativt lik inntekt.
-Fordelen mellom oss to, er at vi er ganske økonomisk likestilt. Det er ikke noen stor forskjell, den største forskjellen var min egenkapital, og den har vi kontroll på, sier Rieber Mohn.
Imidlertid tror Aas han vil skrive en kontrakt dersom han skal inngå et nytt samboerskap.
- Jeg tenker samtidig at om jeg treffer en ny nå hvor jeg betraktelig har mer økonomisk overtak, hadde ønsket å skrive en samboerkontrakt for at det skal være rettferdig for henne. Det er en beskyttelse der for den andre parten som gjør at man kan unngå en krangel dersom noe skulle skje. Når man har barn er det jo enda viktigere, sier han.
Les også på DN.no:
- Det er ikke bra for samfunnet eller dine barn at de arver hundrevis av millioner av dollar
De nye mediestjernene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.