Det er vanskelig å ikke bli sjarmert av det nusselige utseendet til Fiat 500, og den kanskje enda søtere cabriolet-versjonen. Men den har noen svakheter.
Hvis man ser bort fra toseteren Smart, er Fiat 500 C den billigste cabrioleten på det norske markedet. Så får heller diskusjonen bli om det er en cabriolet eller ikke.
Les også testen av en av Norges dyreste cabrioleter: Audis sommerdrøm
Genialt tak
I praksis har bilen et enormt soltak av stoff som sørger for at alle i bilen kan nyte den skyfrie himmelen til fulle.
Konstruksjonen er slett ikke dum. Ettersom det meste av takkonstruksjonen ikke er fjernet, er bilen like fast i fisken som en vanlig 500, i tillegg måtte det vært en designmessig megautfordring å få plass til et cabriolet-tak i en minimal bil, om den skulle være som en "vanlig" cabriolet.
Når taket er helt åpent, brettes det sammen som en klump der bakruta normalt sitter. Da blir sikten borte, men det kompenseres ved at ryggesensor er standard.
Både inni og utenpå oser bilen av nusselige sjarme. Interiøret er som på modellen med tak, retro-inspirert plast som virker å ha bra kvalitet. Setene er gode, men har en noe kort sittepute. Plassen i baksetet er trang, og bagasjerommet er lite, men ikke mindre enn i den vanlige utgaven.
Svakheten
Men bak rattet viser den største svakheten til Fiat 500 C seg. Den er rett og slett svak. Den åpne utgaven kommer til Norge med kun ett motoralternativ, en liten bensinmotor som yter 69 hestekrefter. Den er såpass svak at man må regne med å bruke girspaken flittig.
Og da vi la ut på motorveien for en langtur materialiserte dette seg i form av særedeles aktiv bruk av girspaken for ikke å sakke akterut. Med etter en times tilvenning og oppvarming av høyrearmen gikk det greit. Pussig nok ble det lettere å håndtere den lille Fiaten i fjerde- og femtegiret i 100-sonen. Da bør man imidlertid ha hørselvernet lett tilgjengelig.
Da vi kjørte den vanlige 500 for snart to år siden, bet vi oss merke i at det støyet en del. Det støyer ikke noe mindre i cabrioleten.
I andre- og tredjegir er det uhorvelig lite kvikkastendenser å spore, trass i at dette er en lett bil. Dette gjør bykjøring paradoksalt nok til en ganske krevende øvelse. Man skulle tro denne bilen var skapt for dette formålet, men her blir det påtagelig hvor svak motoren er. Det skjer nesten ingenting når gasspedalen presses ned. Men når man er så treg og kort, er det likevel greit å ha utseendet med seg.
Valgets kvaler
Bilen har massevis av sjarm, men den er dessverre ikke like sjarmerende bak rattet som den er utenfra.
Macho-kredibiliteten øker ikke nevneverdig bak rattet i bilen, men ankommer du neste års Melodi Grand Prix-fest i denne, vil nok applausen runge. Fiat 500 C ble tidligere i år kåret til "The 2010 European Gay car".
Fiat er hittil i år Norges 20. mest solgte bilmerke, og den mest solgte modellen er den lille 500. Etter at modellen kom på markedet i 2008 er det registrert omkring 1.200 Fiat 500 i Norge.
Prisen for 500 C er 210.000 kroner, testbilen har skinnseter og koster ti lapper ekstra. Det er det samme som den langt sprekere 100-hesteren koster, men den finnes altså ikke som cabriolet. Dieselversjonen med tak koster 200.000 kroner. Man må altså velge.
Konklusjon: Masse sjarm, men minimalt med motorkraft.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.