«Someone's got it in for me,» sang Bob Dylan i «Idiot Wind» på albumet «Blood on the Tracks» i 1975. «They're planting stories in the press, Whoever it is I wish they'd cut it out quick, But when they will I can only guess.»
På den ene siden kan man påstå at Svenska Akademien med årets tildeling til Bob Dylan for alvor har tatt den moderne populærkulturen innover seg. Men på den andre siden er han 75 år gammel. Hvor aktuell Dylan er kan nok diskuteres. Til manges evige takknemlighet går det lengre mellom hver gang man treffer ungdom med gitar på stranden som kan grep og tekst til «Tambourine man».
Men det som kanskje er mest interessant å diskutere i prisutdelingssammenheng, utover det rent litterære, er om Bob Dylans nobelpris i litteratur på noen måte kan tolkes som en anerkjennelse av 60-tallets protestbevegelse og antikrigsslagord. Slik vil det kunne oppfattes, men Dylan selv har vært svært lite villig til å identifisere seg slik. I en samtale med visesangerkollegaen Happy Traum om andre kunstneres behov for å uttrykke motstand mot Vietnamkrigen formulerte han seg slik: «How do you know I’m not, as you say, for the war?»
I en tid der veien mellom protestmarkeringer mot den etablerte samfunnsorden som Woodstock og Trump-rallyer virker skremmende kort fremstår Dylan som forholdsvis ubesmittet.
Man merker hvor forut han var for sin tid når man leser om all virak han skapte da han gikk fra å spille kassegitar til elektrisk, og derfra til country og senere til gospel. At slik manglende fastlåsing til genre kunne hisse opp tilhengere – gang etter gang – fremstår som absurd idag. Skal man være kritisk kan man også påpeke at oppstyret var ekstra merkelig siden det er jo det samme Dylan-gnålet hele tiden uansett.
Dylan kan brukes til alt. Man kan spille «Prince of Peace» for å fremstille Barack Obama som djevelen eller «Mozambique» som en parodi på fattigdomsromantikk. Man kan bruke ham som inngang til amerikansk blues- og folkevisearkeologi eller «Union Sundown» som en forbausende banal nidvise om globaliseringen. Man kan spille hele albumet «Slow Train Coming» på kristentreff. Har man engelskspråklige barn har han nok av stoff om frosker på friertur og sjømenn på skip til å holde det gående en stund.
Men Dylan egner seg dårlig til sjekking, mange oppriktige gutters forsøk til tross.
Det er lett å latterliggjøre hans ivrigste fans. Men Dylan har opprettholdt en arkaisk rolle som poet og gjøgler på en internasjonal arena i vår tid, uten alvorlige konkurrenter. Slik sett er han en naturlig vinner av Nobelprisen i litteratur. Og så slipper vi å høre om hvorvidt han er aktuell eller ei i all fremtid.
Dylan skjuler hemmelighetene
(2004)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Se DNtv (2012):
Her blir Bob Dylan hedret av Obama
Sammen med ti andre ble rockelegenden hedret med USAs høyeste sivile orden.
(+)