– Hvorfor valgte du doktorgrad og forskerkarriere?
– Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å bli lærer og valgte realfag slik at jeg fikk undervisningskompetanse i det. Da jeg begynte på hovedfag i kjemi syntes jeg forskningsarbeidet var veldig spennende. Jeg jobbet med petrokjemi og hadde spennende samarbeid med næringslivet. Da jeg var ferdig med masteren i 1988 ville jeg jobbe i industrien, men fikk ikke jobb fordi arbeidsmarkedet var trangt. Da bestemte jeg meg for å takke ja til en stipendiatstilling og forske.
– Har du hatt en «eureka»-opplevelse som forsker?
– Ja, faktisk. Det første året av doktorgraden tok jeg i USA. Der jobbet jeg mye med et bestemt problem. Jeg skulle lage en spesiell blanding og fikk det ikke til. Da jeg var på besøk hos noen andre forskere i USA og presenterte problemet spurte de: «Hvordan tørker du materialet ditt?» Jeg svarte at jeg tørker det på vanlig måte. De tipset om å gå hjem og tørke det på lavere temperatur. Da fungerte det. Det var så fantastisk.
– Hvilke forskjeller kjente du på da du dro fra Blindern til USA?
– Det var et sjokk å komme over til USA. På Blindern var det en veldig rolig stil. I USA kom jeg over til dame som var skikkelig streng, det var tempo, hun krevde ukentlige skriftlige rapporter, ga meg masse oppgaver og krav om å publisere. Jeg fikk helt bakoversveis, men det var utrolig lærerikt.
– Hva overrasket deg mest i overgangen fra studier til jobb?
– Min overgang var først fra doktorgrad til postdoc, så det var på mange måter det samme miljøet. Men så begynte jeg på Sintef. Den største overgangen syntes jeg var positiv. Det var mer struktur, rapportering, prosjekter og samarbeid. Jeg likte godt å jobbe tett med industrien.
– Har du et godt råd til nye studenter?
– Det beste rådet er å gjøre det man liker og har lyst til. Og bruk muligheten godt: Ta studiene seriøst og jobb jevnt og trutt. Skippertak er veldig slitsomt.
Les også:
Vil ta tilbake hjemlandet (DN+)
Kappløp om å bli nordisk Amazon (DN+)
Nordea spår emisjon i Fred Olsen Energy (DN+)
Se på DNtv: Solgte kluter for 1,8 milliarder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.