– Hva er det viktigste du lærte i studietiden?
– Kort fortalt, å gå inn i et nytt fagområde, en ny sak, og finne ut hva som er essensielt. Det gjaldt særlig på LSE. Etter en forelesning om et tema fikk vi en leseliste lang som et vondt år, med 40 foreslåtte bøker og beskjed om å selv finne det viktige. På Columbia var det annerledes. Den amerikanske måten å lære ting på er mer spesifikk, der fikk vi en leseliste med sidetall. Den engelske metoden gir deg mye mer frihet og ansvar.
– Hva er det du ikke har hatt så mye bruk for?
– Nei, hva i alle dager skulle det være? Jeg jobber jo ikke med internasjonal politikk nå i hverdagen min, i den forstand at jeg skal huske årstall fra historietimen. Men jeg ser på utdannelsen min som et viktig grunnlag for å takle hverdagen som journalist.
– Du studerte en stund og en del. Hvorfor det?
– Grunnfag og LSE-graden føler jeg er innenfor normalen. Men så er det masteren i journalistikk som jeg tok etter å ha jobbet som journalist en stund. Det gjorde jeg fordi jeg hadde lyst til å endre retning. Jeg hadde jobbet som kulturjournalist og ville jobbe mer utenriks.
– En del nevner «mastersyke» i denne spalten ...
– Jeg skulle gjerne hatt flere grader, jeg. Jeg er glad i å studere. Det er aldri for sent å lære mer, det ville vært nitrist.
– Hvorfor valgte du å studere i utlandet?
– Fordi jeg er oppvokst i utlandet, i London og New York. Jeg flyttet til Norge da jeg var 13 og var fast bestemt på at jeg skulle dra ut igjen. Og at jeg skulle fikse det alene, uten mange andre nordmenn rundt meg.
– Er det for mange studenter i Norge?
– Nei. Studer i vei, så mye du kan! Det beriker livet ditt, ekspanderer hjernen din. Tenk nye tanker, se verden fra andre vinkler, kjør på! Det er så klart en prioritering, om man har tid og råd til å studere. Men verden blir bare et bedre sted av at folk lærer mer.
Les tidligere Liv og lære-spalter:
Eivind Roald: Lang utdannelse og de beste karakterene er ikke alfa og omega for å få gode jobber.
Christine Meyer: - Underveis i studiet fikk jeg tvillinger
Vibeke Hammer Madsen: - Jeg bakte og laget mat og vasket vinduer og hus
Marianne Andreassen: tudietiden ga verdifulle kontakter
Cecilie Lynum: Lot lysten styre studiene
Ellen M.E Lundring: Ble utplassert som student, fikk redaktørjobb samme sted
Ola Borten Moe: Ga seg før «den siste bitte lille bakken»
Anne-Kari Bratten: – Mer stress å studere enn å være administrerende direktør
Hans Olav Lahlum: Studentbudsjett à la Lahlum
Thina Saltvedt: – Jeg kunne ingenting om olje
Gunnar Bovim: Studentenes sjefslege
Torbjørn Røe Isaksen: – Veldig annerledes enn Beverly Hills 90210
Line Jansrud: Gir prinsesse Diana skylden for studievalget
Kristin Krohn Devold: – Ikke så stor forskjell på Forsvarsdepartementet og Uken
Charlotte Thorstvedt: – Skulle du si noe måtte du ha «dynamite» å komme med
Ine Marie Eriksen Søreide: Brukte 11 år på å bli ferdig med jus-studiet
Kristin Skogen Lund: - Jeg kunne spart fem år med komplekser og dårlig selvtillit
Anita Krohn Traaseth: – Skulle jeg leve i USA, måtte jeg jobbe
Kristin Halvorsen: – Jeg får godta at det toget er gått
Les også: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.