– Hva er det viktigste du lærte i studietiden?
– Å observere og snakke med mennesker. Vi hadde ett år plikttjeneste og dette var praksis på Radiumhospitalet. Der møtte vi pasienter som gjerne var engstelige. Å kunne håndtere mennesker tok jeg med meg i jobben som personaldirektør.
– Jobbet du noen gang som radiograf?
– He-he, jeg hadde jo dette året med plikttjeneste. Men mens jeg var i praksis hadde jeg kontakt med et selskap som drev med markedsføring og salg av røntgenprodukter. Jeg gikk rett over til dem, og fulgte markedsføringsveien videre. Parallelt var jeg med å bygge opp Norges radiografforbund, og satt som leder der en stund.
– Ville du studert det samme igjen?
– I ettertid tenker jeg at for eksempel økonomi hadde vært relevant. Samtidig hadde jeg da ikke lært å jobbe med mennesker og å sette ord på vanskelige ting. Det lærer du ikke på universitetet.
– Hva har du lært i det siste?
– Jeg var leder i ung alder. Da har man mindre erf#229 og vil vise at man er leder, at man tør å ta beslutninger. Det er veldig bra, men det er også viktig å erkjenne og formidle at man ikke alltid er heeelt sikker. Det kommer etterhvert som man blir mer erfaren. Og så er det noe annet jeg har tenkt på.
– Ja?
– En annen læring for meg, som kanskje er et råd til andre, er at det faktisk er mulig å droppe noe. Man vil jo så gjerne være perfekt, hjemme og på jobb. Jeg bakte og laget mat og vasket vinduer og hus. Etterhvert tok jeg noen valg, og det gikk bra.
– Hva droppet du?
– Når barna skulle ha med seg boller på skolen, tillot jeg meg å gå i butikken og kjøpe det. Den gangen, på begynnelsen av 90-tallet, var ikke det populært. Det fikk guttene mine høre, men jeg sto fast likevel. Senk skulderne, er rådet mitt til unge ledere.
– Er det for mange studenter i Norge?
– Kanskje ikke ennå, men jeg er redd det fort kan bli for mange studenter. Vi trenger kompetanse, men det betyr ikke at alle skal være mastere og ha to utdannelser. For mange holder det med videregående, fagskole eller høyskole, for så å gå ut i arbeidslivet og tilegne seg kunnskap der.
Les tidligere Liv og lære-spalter:
Marianne Andreassen: tudietiden ga verdifulle kontakter
Cecilie Lynum: Lot lysten styre studiene
Ellen M.E Lundring: Ble utplassert som student, fikk redaktørjobb samme sted
Ola Borten Moe: Ga seg før «den siste bitte lille bakken»
Anne-Kari Bratten: – Mer stress å studere enn å være administrerende direktør
Hans Olav Lahlum: Studentbudsjett à la Lahlum
Thina Saltvedt: – Jeg kunne ingenting om olje
Gunnar Bovim: Studentenes sjefslege
Torbjørn Røe Isaksen: – Veldig annerledes enn Beverly Hills 90210
Line Jansrud: Gir prinsesse Diana skylden for studievalget
Kristin Krohn Devold: – Ikke så stor forskjell på Forsvarsdepartementet og Uken
Charlotte Thorstvedt: – Skulle du si noe måtte du ha «dynamite» å komme med
Ine Marie Eriksen Søreide: Brukte 11 år på å bli ferdig med jus-studiet
Kristin Skogen Lund: - Jeg kunne spart fem år med komplekser og dårlig selvtillit
Anita Krohn Traaseth: – Skulle jeg leve i USA, måtte jeg jobbe
Kristin Halvorsen: – Jeg får godta at det toget er gått(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.