- Jeg har arbeidet i oljeindustrien i en årrekke, men jeg har aldri følt meg utrygg andre steder enn på denne plattformen, sier en offshore-arbeider til DN.no.

Han arbeider på en av Statoils plattformer på den norske sokkelen som tidligere var eid av Norsk Hydro. Han ber oss om ikke å bruke hans navn eller skrive hvilken plattform han jobber på, fordi han frykter for jobben hvis det blir kjent at han har snakket med DN.no.

- Jeg ønsker å beholde jobben, jeg har kone og barn å forsørge.

Hovedverneombud Owe Ingemann Waltherzøe i Statoil bekrefter at ansatte ikke tør å stå frem av frykt for represalier, og mener en ukultur er i ferd med å bre seg i Statoil.

- Statoil er ikke noe åpent og ærlig selskap lenger, sier Waltherzøe overfor DN.no.

- Det er rust. Det er rør som har rustet så mye at de er langt under minstemålet. Hver gang vi finner et rusthull, så dukker det bare opp enda flere.

- Det er påstander jeg ikke er kjent med. Er det slik at ansatte som jobber på installasjonene våre opplever frykt og redsel, er det viktig å ta det opp med kollegaer, verneombud og sin nærmeste leder. Åpenhet er en av Statoils verdier. Åpenhet er ikke minst en forutsetning for godt sikkerhetsarbeid, sier Statoils informasjonsjef Gisle Johanson til DN.no.

Lite forebyggende vedlikehold
DN.no har de siste ukene snakket med en rekke Statoil-ansatte - både offshore-ansatte på Statoils plattformer og personer ansatt i vernetjenesten.

Mange tegner det samme bildet av det å arbeide offshore.

Gamle plattformer, stor mangel på vedlikehold og stramme budsjetter på sikkerhetsarbeid gjør at flere gir uttrykk for at de er redde for å jobbe offshore.

Artikkelen fortsetter under bildet

Bolter som fester gangbro på Heimdal-feltet. (Faksimile fra Statoil-rapport)



- Hvorfor er du redd for å jobbe på dette feltet, er det på grunn av dårlig vedlikehold?

- Det har nesten ikke vært noe vedlikehold på denne plattformen. Da Statoil og Hydro begynte å snakke om å slå seg sammen i 2006 og frem til de faktisk slo seg sammen ble det ikke brukt penger på forebyggende vedlikehold. Hydro ville ikke bruke penger på plattformer som likevel skulle selges til Statoil. Det er som å ha et firma du skal selge og firmaet ditt eier en gammel bil. Du bruker ikke penger på store reparasjoner eller servicer på den gamle bilen hvis du vet at noen andre skal overta den. De har begynt å ta igjen vedlikeholdet nå, men det er fire år for sent. Det er stadig nye ting som må gjøres, så de skyver bare problemene foran seg, sier han.

Statoils informasjonssjef Gisle Johanson sier at Statoil arbeider med å redusere vedlikeholdsetterslepet.

- Vi har bekreftet at vi har et høyere etterslep på vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr enn vi ønsker og det arbeider vi for å redusere. Det har høy prioritet. Hvor stort det sikkerhetskritiske etterslepet er eller det totale etterslepet på vedlikehold er ikke tall vi går ut med, sier Johanson i Statoil.

Les mer: - 11.000 uønskede forhold så langt i år

Artikkelen fortsetter under bildet

Slik ser det ut inne i det ene benet på Oseberg B-plattformen. (Faksimile fra Statoil-rapport)




- Veldig, veldig ille
DN.no har tidligere avslørt at vedlikeholdet på Statoils plattformer har tårnet seg opp etter fusjonen med Hydro. Per 31. juli hadde Statoil 34.400 timers etterslep på vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr.

Pressetalsmann Ole-Johan Faret i Petroleumstilsynet gir eksempler på sikkerhetskritisk utstyr som må fungere når det er behov for det.

- Det er utstyr som nedstengningsventiler, gassdetektorer, nødlys, alarmsystemer, livbåter, utsettingsarrangementer for å sette ut livbåter, nødavstengingsutstyr, utstyr knyttet til utblåsningsventilen og PA-varselsystemer, altså utstyr man kommuniserer med når alarmen går, sier Faret.

- Hvordan merker dere det manglende vedlikeholdet?

- Det er rust. Det er rør som har rustet så mye at de er langt under minstemålet. Hver gang vi finner et rusthull, så dukker det bare opp enda flere. Det er lekkasjer. Situasjonen er veldig, veldig ille, sier den offshoreansatte.

- Statoil prøver å få opp standarden, men de har et budsjett å forholde seg til, så hver gang noe skal repareres, så blir det verre et annet sted, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Vann fosser ut fra rusthull i understellet på Brage-plattformen. (Faksimile fra Statoil-rapport)

Dysser ned
Oljearbeideren DN.no har snakket med forteller at han har opplevd at nestenulykker - eller "uønskede hendelser" som Petroleumstilsynet kaller dem - dysses ned. Ansatte tør ikke si fra.

- En kollega av meg ønsket å rapportere en uønsket hendelse, men hovedverneombudet nektet å skrive den fordi han er redd for represalier. Det er den gamle Hydro-kulturen. Man gjør jobben sin og holder kjeft, sier han.

 

Les også: - Ta direkte kontakt med oss

Tør ikke si fra
Statoil er blitt mer lukket de siste årene, hevder Statoil-ansatte DN.no har snakket med. Folk som protesterer blir uglesett og å snakke med pressen har alle fått beskjed om er noe kun Statoils informasjonsavdeling skal gjøre.

- Det er vår jobb som hovedverneombud å se til at innretningen blir vedlikeholdt, men det blir den ikke i tilstrekkelig grad når mange erfarne ansatte offshore ikke føler for å si fra, sier Waltherzøe.

Statoils informasjonssjef Gisle Johanson er ikke enig i påstanden om en ukultur i statoil.

- Statoil er opptatt av å ha en åpen kultur og vi opplever også at vi har det. Vi ønsker en lav terskel for å rapportere uønskede hendelser og uønskede forhold. I år er det så langt rapportert over 11.000 uønskede forhold på sokkelen, så vi opplever at vi har en lav terskel, sier han.

Les også: - 11.000 uønskede forhold så langt i år

Owe Ingemann Waltherzøe peker på at offshoreansatte har vært ute en vinternatt før og har høy terskel for å klage på egen innretning.

- Det er all grunn til å være bekymret når vi har slike meldinger fra våre mest erfarne oljearbeidere. Problemet vårt er at ingen tør å stå frem av frykt for represalier og en uutholdelig hverdag etterpå, derfor er det vanskelig å gå inn i enkeltsaker. Det viser hvilken ukultur som er i ferd med å bre seg i Statoil for tiden, sier hovedverneombud Owe Ingemann Waltherzøe.

- Vi opplever ofte at linjeledelsen offshore og tildels på land ikke tør si fra når de ser noe som kan gå imot den nye driftsmodellen som er innført, sier en annen.

Kan koste milliarder
Waltherzøe frykter at vedlikeholdsetterslepet ikke bare utgjør en sikkerhetsrisiko, men også kan føre til at felt blir nedstengt før tiden og at arbeidsplasser vil gå tapt ved at enkelte felt til slutt vil koste for mye å oppgradere.

- Da er kanskje ikke marginalfelt verdt å drive.

- Statoil har de siste to årene - etter sammenslåingen med Hydro - vært altfor opptatt med å omstrukturere og linjeforme organisasjonen og nærmest glemt at det faktisk er å ta opp og levere olje og gass vi tross alt lever av, advarer han.

Vis alle stillinger

DETTE SIER STATOIL: - 11.000 uønskede forhold så langt i år
PETROLEUMSTILSYNET: - Ta direkte kontakt med oss

Les også: - Svært bekymringsfullt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.