Det må «så raskt som mulig» gjennomføres en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Troms, mener samarbeidsorganet Konkraft.

I Konkraft sitter det representanter fra Norges Rederiforbund, fagorganisasjonen LO og bransjeforeningene Norsk Industri og Norsk Olje og Gass.

Anbefalingen fremkommer i en fersk rapport mandag, og setter startskuddet for Lofoten-omkamp under stortingsvalget til neste år.

- Skal en opprettholde en fortsatt konkurransedyktig leverandørindustri i hele Norge (...), er det en forutsetning at norsk olje- og gassnæring får nye attraktive leteområder i tiden fremover, heter det i den ferske rapporten fra bransjerådet.

- Håpet vårt er at rapporten skal gjøre det enklere å diskutere både med politikere og samfunnet, med mål om å få den samfunnsaksepten næringen trenger for å kunne lete og forhåpentligvis produsere mer olje og gass, sier Frode Alfheim, som er leder av arbeidsgruppen for rapporten og nestleder i fagforeningen Industri Energi.

- Grunnen til at vi har tro på at vi kan få den nødvendige støtten er delvis innholdet i rapporten, men også at Norge som nasjon er på vei inn i en vanskelig tid. Vi er stadig mer avhengig av inntektene fra olje- og gassindustrien for å balansere statsbudsjettet og for å opprettholde velferdsstaten, poengterer Alfheim.

Ønsket av Høyre og Frp

En konsekvensutredning er et sentralt ledd i en åpningsprosess for oljevirksomhet i nye områder.

KrF og Venstre har i samarbeidsavtalen med regjering fått gjennomslag for at det ikke skal åpnes for en konsekvensutredning i denne stortingsperioden.

Regjeringspartiene Høyre og Frp har riktignok vært tydelige på at de fremdeles ønsker en konsekvensutredning.

Statsminister Erna Solberg uttalte i mars at Høyre ønsker dette i neste stortingsperiode. Samtidig uttrykte LO-leder Gerd Kristiansen en bekymring for at nedturen i bransjen forsterkes uten ny leteaktivitet.

- Jeg skulle ønske man startet med konsekvensutredning allerede nå, sa Kristiansen den gang.

Mener det haster

Fra bransjen har en konsekvensutredning lenge vært sterkt ønsket.

Senest i forrige uke tok konsernsjef Eldar Sætre i oljeselskapet Statoil til orde for en åpning av leteområdene utenfor Troms og Lofoten. Under Statoil Energy Forum i Bergen fremholdt oljetoppen at det haster det med en konsekvensutredning.

- Vi ser at i nåværende periode er denne situasjonen låst, men at denne situasjonen kan løses opp etter neste stortingsvalg slik at vi kan få en beslutning om å sette i gang en konsekvensutredning, sa Sætre.

Ikke ensbetydende

Det er syv år siden Konkraft i 2009 ga ut rapporten «Olje og gassvirksomhet i nord». Siden den gang har mulighetsrommet for olje- og gassvirksomhet i nordområdene økt, fastslås det i den ferske Konkraft-rapporten

Her understrekes det at en konsekvensutredning ikke er ensbetydende med at det åpnes for petroleumsvirksomhet i disse områdene.

- Konsekvensutredningen skal belyse virkningene som åpning av et område for petroleumsvirksomhet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, påpekes det.

Felles seismikk-undersøkelser

For å kartlegge forekomster av olje og gass, benyttes blant annet seismiske data.

Sist Oljedirektoratet samlet inn seismikk i Lofoten og Vesterålen, i 2007 til 2009, ble det sterke reaksjoner fra fiskerne.

I den nye rapporten trekker Konkraft frem viktigheten av at disse operasjonene utføres med «minimal påvirkning på fiskerivirksomheten og begrenser det miljømessige fotavtrykket».

Konkraft anbefaler blant annet en felles seismikk-innsamling fra oljeselskapene i Ribban-bassenget i Nordland.

- Etablering av et «Nordland Gruppeinnsamlingsprosjekt» bør starte med en vurdering av innvendinger og konflikter fra fiskere, lokalsamfunn og andre som vil bli berørt av aktiviteten, heter det i rapporten.

- Gruppeinnsamling ble gjort på en vellykket måte i det sørøstlige Barentshavet. Det var en ny modell, og vi vil på vegne av næringen forplikte oss til å gjøre noe lignende hvis vi får åpnet hele eller deler av de områdene vi nevner, sier Alfheim.

Les også:

Dette hindret oljepriskollaps etter Doha-møtet

Asia i dag: Panikk i oljemarkedet – reddes av Kuwait-streik

Sprikende politikere

Alfheim forteller at Konkraft ikke har snakket med mange politikere i forkant av rapportpubliseringen, men har likevel en god idé om hvor utfordringene vil være.

- Posisjonene blant partiene er litt sprikende. Hvis du for eksempel ser på landsmøtet i Venstre, er det jo en bratt oppoverbakke, for å si det mildt, sier Alfheim.

- Men jeg håper og tror at de tre største partiene tar ansvar, også over blokkgrensene, for å håndtere situasjonen Norge befinner seg i, understreker han.

Prisen på Nordsjøolje (Brent 1. posisjon) har siden 2014 falt fra nivåer rundt 115 dollar fatet til rundt 41 dollar fatet i skrivende stund. I år ble bunnen nådd i januar på 27 dollar fatet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fått med deg denne?

Her flytter den siste mekaniske bedriften fra Akerselva
Vemodig, sier Lars-Petter Eriksen (71), som overtok som daglig leder etter faren. Nå er det sønnen som styrer Autogen. En epoke er over i norsk industrihistorie når den aller siste mekaniske bedriften flytter fra industriens vugge i Oslo.
02:28
Publisert: