Vi har ikke hatt svakere årslønnsvekst siden andre verdenskrig. - Da var jo forholdene unormale, sier TBU-leder Ådne Cappelen.
Publisert:
Oppdatert:
For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2014 til 2015 var 2,8 prosent. Foto:
(Foto: Bloomberg)
Mer...
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår lønnsoverhenget til 2016 i gjennomsnitt til 0,7 prosent for ansatte i de største forhandlingsområdene, fremgår det av en pressemelding fra TBU mandag, i forbindelse med fremleggelse av utvalgets foreløpige rapport.
For hovedområdene varierer anslagene fra 0,5 prosent for ansatte i staten og i Spekter-virksomheter til 1,2 prosent i finanstjenester.
Lønnsoverheng angir hvor mye lønnsnivået ved slutten av et år ligger over gjennomsnittet for året. Det forteller hvor stor lønnsveksten fra et år til neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller gjøres endringer det andre året.
Svakeste siden andre verdenskrig
På grunnlag av foreløpig statistikk anslår beregningsutvalget årslønnsveksten i 2015 i de største forhandlingsområdene til i gjennomsnitt om lag tre prosent.
For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2014 til 2015 var 2,8 prosent. Årslønnsveksten varierte fra 2,5 til 3,3 prosent i de store forhandlingsområdene, mens lønnsveksten i finanstjenester (bank og forsikring) er anslått til 4,2 prosent.
Dette er den svakeste årslønnsveksten siden 1945, opplyser TBU-leder Ådne Cappelen til DN.
- Det er et par år under krigen at vi kan observere lavere lønnsvekst, men da var jo forholdene unormale. Ser vi bort fra perioden 1941 til 1945 må vi tilbake til 1939, forklarer han.
(Se oversikt over de ulike forhandlingsområdene lenger ned i artikkelen)
Usikkerhet i prisvekstanslaget
Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2,5 prosent fra 2015 til 2016. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2016 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, oljeprisen og elektrisitetspriser.
En markert svekkelse av kronen de tre siste årene samtidig med lavere lønnsvekst i Norge har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri.
Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2015 anslagsvis 37 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, 10 prosentpoeng mindre enn året før. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg markert fra 2014 til 2015
Oversikt over lønnsvekst
Ifølge rapporten er lønnsveksten i finansforetakene trukket opp av bonusbetalinger.
Artikkelen fortsetter under.
Laveste overheng registrert i industrien
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener TBUs inflasjonsanslag var noe lavere enn ventet.
- Lavere inflasjon gir høyere kjøpekraft for en gitt lønnsvekst, eller det blir lettere lettere å få til bedring i kjøpekraft selv med små sentrale tarifftillegg, skriver han i en oppdatering.
Aamdal peker på at overhenget på 0,7 prosent imidlertid var noe høyere enn ventet, men overhenget på en prosent for industrien under ett er det laveste meglerhuset har registrert.
- Med utgangspunkt i anslagene for industrien, vil et overheng som bidrar med 1 prosentpoeng, tarifftillegg som bidrar med 0,5 prosentpoeng og en antatt lønnsglidning på 1 prosentpoeng gi en årslønnsvekst på 2,5 prosent, skriver han.
- Da vil kjøpekraften i gjennomsnitt opprettholdes, og det er rom for å gi lavlønnstillegg og tillegg til grupper uten lokale forhandlinger selv med et «null-oppgjør», legger Aamdal til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
