EU-kommisjonen foreslår at allmennaksjeselskaper må avholde bindende avstemninger om forholdet mellom de ansattes lønninger og toppsjefens lønn.
- Hvis dette blir vedtatt vil det høyst sannsynlig også bli en del av norsk lovgivning, sier professor europarett Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo til DN.
EU-kommisjonen la onsdag frem et forslag som innebærer at EUs 10.000 offentlige aksjeselskaper i fremtiden blir nødt til å la aksjonærene stemme over hvordan forholdet skal være mellom lønningen til toppsjefen og de som jobber på gulvet, skriver CNN.com.
Sejersted, som er daglig leder ved Senter for europarett, påpeker at det er langt frem ettersom forslaget sannsynligvis må passere Europarådet og Europa-parlamentet for å bli gjeldende rett for EU og deretter vil få betydning for norske ASA-selskaper gjennom EØS-avtalen.
EU-kommisjonen mener det er springende sammenheng mellom ledelsens lønn og jobben de utfører.
- Dette bidrar til skadelige kortsiktige virkninger, skriver kommisjonen i en uttalelsen.
Selv om EU-kommisjonen ikke foreslår å vedta et absolutt tak for hva sjefer i EU kan få i lønn, ønsker den at aksjonærer stemmer over lønnspolitikken og i tillegg setter et tak for hva toppsjefen i selskapet maksimalt kan få utbetalt for jobben.
Følger Sveits
I Sveits har allerede aksjonærene fått større kontroll over topplederlønningene etter at lovforslag fikk massiv støtte for ett år siden.
Men et annet forslag om å begrense toppledelsens lønn til 12 ganger det den lavest lønnede fikk, ble nedstemt under valget i november. Forslaget møtte motstand både fra regjering og næringsliv som advarte at det kunne tvinge frem selskapsflukt og nedleggelse av arbeidsplasser.
Finanskrisen
Diskusjonen rundt avlønning av toppledere og bonusavtaler, som kan få ledelsen til å ta kortsiktig risiko med selskapets midler for egen vinning, har rast på begge sider av Atlanterhavet de siste årene. Finanskrisen og de vaklende bankene som fulgte i kjølvannet, var på mange måter en katalysator for debatten som fulgte.
I Norge førte dette i første rekke til at flere store børsselskaper der staten er storeier, måtte begrense hvor mye ledelsen i selskapet kunne ha i resultatlønn sammenlignet med den fast årslønnen.
Det er bare uker siden debatten igjen raste i Norge etter at det ble offentliggjort at Statoil-sjef Helge Lund fikk en totaltkompensasjon på 13,8 millioner kroner ifjor.
Les mer: Statoil-ansatte mener Helge Lund må gå av
Nå kan det altså komme nye lover som gir aksjonærene mulighet til å stemme over lønnen.
Les også:
Milliardærarving fikk nei fra norske investorer
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.