- Det er steile fronter. Arbeidsgiverne er mer på hugget enn jeg har opplevd før
Partene i lønnsoppgjøret står langt fra hverandre på viktige punkter. - Vi tror Norsk Industri har rett, sier sjeføkonom.
Publisert:
Oppdatert:
Fellesforbundet og Norsk Industri innleder årets lønnsoppgjør på Hotel Opera i Oslo tirsdag. Jørn Eggum fra Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri leder forhandlingene. Foto: Terje Bendiksby /
(Foto: NTB scanpix)
Mer...
Blant annet krever Fellesforbundet et generelt lønnstillegg. Målet er å sikre sine medlemmer kjøpekraft.
Norsk Industri fremmer på sin side et mer moderat lønnsoppgjør og har tidligere kunngjort at det vil bli reallønnsnedgang i årets oppgjør. Fellesforbundet vil derimot «gjøre alt» for at dette ikke blir tilfelle.
- Det er noen krav fra Fellesforbundet, hvor vi sier absolutt nei på et prinsipielt grunnlag. Det at vi sier nei nå, betyr ikke at vi ikke skal kunne prate rundt det og forstå hverandre, sier leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til DN.
Tror på reallønnsnedgang
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets viser til at meglerhuset venter en lønnsvekst på 2,5 prosent og en prisvekst på 2,7 prosent. Dette tilsvarer en reallønnsnedgang på 0,2 prosent.
- Vi tror Norsk Industri har rett. Det kan hende vi klarer å opprettholde langsiktig norsk konkurranseevne med en liten reallønnsvekst, sier Dørum, like etter at lønnsforhandlingene ble satt igang.
- Når vi tror på 2,5 prosent lønnsvekst, er jo det på grunn av omstendighetene, sier sjeføkonomen.
Dørum påpeker imidlertid at ikke alle vil få den samme reallønnsveksten. Han viser til Norges Banks pulsmåler på norsk økonomi, Regionalt Nettverk, som tirsdag indikerer denne svak utvikling også i månedene fremover.
- Som Regionalt Nettverk i dag viste, så har bedriftene innenfor oljeleverandørnæringen forventninger om en lønnsvekst på en prosent. Det gir en reallønnsnedgang på nesten to prosent. Andre næringer vil ligge høyere enn det, sier Dørum.
- Vil det ikke være viktig å sikre kjøpekraft i tiden vi er inne i?
- Dette er et tveegget sverd. Det viktigste bidraget til å bedre vår konkurranseevne gjør kronekursen, mener Dørum.
- Rundt oss er lønnsveksten rundt to prosent. Når vi ikke lenger får drahjelpen fra stadig høyere oljepriser, men tvert i mot skal flytte arbeidskraft over i noe annet, trenger vi å bedre og ikke svekke vår konkurransekraft ytterligere, legger han til.
Sjeføkonomen understreker at lønnsveksten i Norge ikke skal være på bakgrunn av hva den er rundt oss.
- Det avhenger jo av forholdene på den enkelte arbeidsplass og hva man klarer å gjøre av produktivitetsforbedringer, sier Dørum.
Samsvare med produktivitetsvekst
Dørum trekker også frem at det over tid skal være et samsvar mellom reallønnsveksten og produktivitetsveksten.
Han viser til at denne sammenhengen har vært brutt i Norge de siste 15 årene.
- Reallønnsveksten har vært mye sterkere enn produktivitetsveksten. Det mener vi har sammenheng med økning i oljeprisen, så over tid må vi regne med at disse to utvikler seg mer likt, sier Dørum.
Samtidig setter dette en grense for hvor langt ned den nominelle lønnsveksten kan komme, dersom vi ser overordnet på det, ifølge ham.
- Trekker vi fra 1,5 prosent inflasjon, er det vanskelig å se for seg en lønnsvekst som kommer mye lavere enn 2,5 prosent. Da får vi en reallønnsvekst på en, som er på linje med produktivitetsveksten, sier Dørum. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
