I lønnsoppgjøret i staten har partene frist til midnatt onsdag for å finne en løsning. Mens Akademikerne er kommet til enighet med arbeidsgiver, sitter de tre andre hovedsammenslutningene i meglingsinnspurt mot arbeidsgiver. Hvis det ikke blir enighet, går tilsammen 5388 statsansatte i LO, Unio og YS ut i streik fra torsdag morgen.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Historen viser at risikoen for streik er større ved hovedoppgjør enn mellomoppgjør.

LO stat har varslet at 3191 medlemmer i Oslo og Mo i Rana tas ut fra torsdag hvis det ikke blir enighet. Unio Stat tar ut 1969 medlemmer, fordelt på seks fylker. YS har varslet plassfratredelse for 228 medlemmer ansatt i departementene fra torsdag morgen. Lørdag morgen tas ytterligere 45 YS-medlemmer ut. Dette er tollere på Gardermoen.

Se streikeuttaket nederst i saken.

- Betydelig streikefare

Det er særlig to temaer som skiller partene. Det ene er lønnssystemet, der staten er blitt enig med Akademikerne om en modell der mer av lønnen skal fordeles lokalt i årene fremover. Det andre vanskelige temaet er reform av offentlig tjenestepensjon.

Fafo-forsker Kristine Nergaard betegner situasjonen som «krevende» et drøyt døgn før meglingsfristen går ut.

- Jeg tror det helt klart er en betydelig streikefare, særlig fordi man allerede har en avtale med Akademikerne, sier Nergaard.

- Hvorfor sier LO Stat nei til en modell med mer lokal lønnsfastsettelse – i privat sektor gikk LO-medlemmer til streik for lokal forhandlingsrett?

- Nå er nok LO Stat også åpen for lokale forhandlinger, men det som ligger i modellen som er foreslått er at det bare er rammen som fastsettes i de sentrale forhandlingene. Det betyr at det blir vanskelig å få gjennomslag for fordelingsprofil, som LO Stat er opptatt av. Det Akademikerne og Staten er blitt enige om, er en modell som i praksis vil det bety at det blir veldig vanskelig å utnytte streikeretten i staten i og med man nærmest får rammen fra frontfaget, og det ikke er streikerett på lokale forhandlinger.

- Hvorfor ønsker arbeidsgiver at mer av lønnsrammen skal fordeles lokalt?

- Det skyldes nok at mange arbeidsgivere ønsker å bruke lønn som styringsvirkemiddel. Det er jo veldig forskjell på hva slags folk man trenger for eksempel i Nav og i Veivesenet.

- Hvorfor er tjenestepensjon blitt stridstema i dette oppgjøret?

- Før lønnsoppgjøret var man langt på vei enige om noen hovedlinjer, og vi trodde det skulle ordne seg. Men så skar det seg. Man hadde vel uansett ikke tenkt å lande spørsmålet i årets oppgjør, men kravet fra arbeidstagerne har vært at man skal trekke det inn i neste oppgjør hvis man ikke blir enige om detaljene. Det ser det ikke ut som staten ønsker.

Har mindre å tape på streik

- I privat sektor innebærer streik at arbeidsgiver taper penger mens arbeidstagerne risikerer å sette arbeidsplassen på spill. Hva er kostnaden ved streik for partene i offentlig sektor?

- En streik i offentlig sektor vil ofte føre til at arbeidsgiver sitter med et økonomisk overskudd fordi man ikke betaler lønn. Men utfordringen ved å ikke å kunne ivareta viktige oppgaver overfor befolkningen er stor. For arbeidstagerne tilsvarer streikebidraget mer eller mindre det man ellers ville fått i lønn. Så risikoen ved streik er mindre for begge parter enn i privat sektor.

- Hva tror du blir utfallet av meglingen?

- Jeg tror det blir veldig vanskelig å komme til enighet hvis utgangspunktet skal være den modellen som ligger der. Det er mulig å tenke seg to lønnssystemer i staten, men det er kronglete.

 

Se streikeuttakene her:

 

 

Se DNtv:

Dette er de vanligste løpefeilene
0 seconds of 3 minutes, 18 secondsVolume 90%
Press shift question mark to access a list of keyboard shortcuts
00:00
03:18
03:18
Se mer
01:33
Tydelig smigret av helsespørsmål: – Pressemøte kl. 02.16 om natten. Hvordan gjør du det?
02:24
Datteren har ikke bestemt seg – men Borten Moe er klar på yrket hun bør velge
01:40
Bil med Embret: – På mange vis en superbil
01:24
Meretes utvalgte: – En vin alle bør bli bedre kjent med
01:58
Ap skal ha nytt slagord: Her er DNs Frithjof Jacobsens favoritt
01:21
Sulten & tørst: Hva drikker vi til chips og løyrom? – Kulinarisk blasfemi
01:25
Sulten & tørst: Hva skal du drikke til sesongens skrei?
02:00
Disse tre grafene vektlegger Kjersti Haugland under USA-uroen
01:06
Sulten & tørst: Hva drikker man til indisk takeaway?
01:26
Våpentrening-byks i Finland: – Vinden har snudd, nå blåser det fra øst
Lukk
 
Bli med på en time i løpeteknikk
Fysioterapeut Ola Høva viser hvordan du bør løpe og hva som er en dårlig løpeteknikk.
03:18
Publisert:

Denne motorsykkelen er laget med en 3D-printer
0 seconds of 37 secondsVolume 90%
Press shift question mark to access a list of keyboard shortcuts
00:00
00:37
00:37
Se mer
01:49
Blodig palmesøndag i ukrainske Sumy: – Fikk høre at det var en feil
02:35
«Deadstock, normcore og pre-loved» – Her har du vintage-ordboken
02:27
Slik tryller du en 69-kronersmiddag for to ut av kjøleskapet – uten å gå i butikken:
01:13
Ikke spørsmålet DN-journalisten stiller hver dag akkurat: – Et stoff ingen liker å ha nærkontakt med
01:13
Sverre Sætres tre beste madeleine-tips
01:19
Sulten & tørst: Perfekt til påske­lammet – og finnes på pol over hele landet
01:53
Bil med Embret: – Her skal det godt gjøres å mistrives
01:33
Sulten & tørst: Hva skal du drikke til takeaway-burgeren?
02:16
Bil med Embret tester Volvos flaggskip: – To ting jeg ikke liker så godt og tre ting jeg elsker
03:19
Norsk sykehus fikk kunstsalg på 123 millioner kroner: – En enda større skandale
Lukk
 
Denne motorsykkelen er laget med en 3D-printer
Her blir verdens første 3D-printede motorsykkel avduket. Den har fått navnet Light Rider og er produsert av flyselskapet Airbus .
00:37
Publisert:
 

Les også:

Gerhardsens svoger er myndighetskontakt i Telenor dnPlus

Takker nei til Kolberg  

– Stor mulighet for Sp dnPlus

Følg markedet på DN Investor

Vis alle stillinger

- Hør rykende fersk podkast om Ryanair, Telenor-krangelen og oppdrettsfest i episode 10:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.