– Det var ganske magert.

Slik oppsummerer Parats leder, Hans-Erik Skjæggerud, avtalen pilotene i Norwegian har fått om lønnsutvikling.

Skjæggerud ledet forhandlingene for de 650 pilotene i Norwegian som denne uken gikk tilbake i arbeid etter 11 dagers streik. Avtalen partene til slutt ble enige om, innebærer at pilotenes lønnssatser fryses i tre år. Dermed er det kun ansiennitetsopprykk som kan gi lønnsøkning for pilotene.

Selv om de fleste andre kan regne med litt bedre lønnsutvikling enn dette, spår økonomene i Nordea Markets at det går mot magre lønnsoppgjør også for nordmenn flest.

Historisk lavt

– Vi tror det blir en lønnsvekst under tre prosent. Det er lavt i norsk sammenheng, sier sjefanalytiker Erik Bruce, som onsdag la frem Nordeas prognoser for norsk økonomi.

Lønnsveksten ifjor endte på 3,1 prosent. Siden SSB begynte å måle årslønn i 1970, har lønnsveksten vært så lav bare én gang tidligere – i 1994. Nå skal den videre ned, tror Nordea.

Årets tariffoppgjør starter mandag, når LO og NHO møtes for å overrekke krav. Bruce er trygg på at dette oppgjøret vil ende med svært moderate tillegg.

– LO og NHO vil gjøre sitt. Ideologien nå er at vi nå må ha omstilling og lønnsvekst ned mot handelspartnerne, sier Bruce.

Han påpeker at det meste av lønnsveksten riktignok bestemmes lokalt på arbeidsplassene, men to faktorer vil gjøre at lønnsveksten blir mager også i de enkelte virksomhetene, ifølge Bruce:

l Bedriftenes lønnsevne er redusert. I mange år har norsk konkurranseutsatt næringsliv nytt godt av at prisene på eksportvarer har steget langt mer enn prisene på importvarer. Den gunstige utviklingen i bytteforholdet er nå snudd, noe som betyr lavere lønnsomhet.

l Arbeidsledigheten vil øke, slik at presset på lønningene vil reduseres. Nordea spår at det ved utgangen av 2016 vil være 126.000 arbeidsledige, det vil si omtrent 25.000 flere enn i dag. At ledigheten ikke stiger mer, skyldes at færre vil melde seg på arbeidsmarkedet når det blir vanskeligere å få jobb, tror Bruce.

– Det er mye bruk av innleid arbeidskraft i oljerelaterte næringer. Mye av det er utenlandsk arbeidskraft som vi tror raskt reiser hjem ved dårligere tider, sier Bruce.

Solid rentegevinst

Samtidig som lønnstilleggene blir små, sørger den svake kronekursen for at prisene på importerte varer stiger mer enn Kari og Ola nordmann har vært vant med. Dermed ligger det an til en vekst i kjøpekraft (reallønnsvekst) på beskjedne 0,5 prosent i år og 0,8 prosent neste år.

– Det blir en ekstremt lav reallønnsvekst, sier Bruce.

De fleste nordmenn vil likevel få en solid kompensasjon i form av billigere lån. Nordea spår at sentralbanksjef Øystein Olsen vil kutte renten to ganger i år. Det første kuttet kommer allerede neste uke, mens det neste kommer i mai, tror Bruce. En viktig årsak er nettopp utsiktene til lavere lønnsvekst.

– Olsen vil belønne partene med lavere rente for at de er moderate i lønnsoppgjøret, sier han.

Etter to rentekutt vil styringsrenten være nede på 0,75 prosent. Det vil gi en eventyrlig utvikling for folk med gjeld. I tillegg til rentekuttene fra Norges Bank har låntagerne det siste året nytt godt av at bankene konkurrerer hardere om kundene, slik at marginene er presset ned. Til sommeren vil gjennomsnittlig utlånsrente til husholdningene være drøyt ett prosentpoeng lavere enn den var så sent som i 2013, ifølge Bruce.

Les hele avisen

 

Les også: LO-kilder hevder årets lønnsoppgjør ender på 50 øre

 

  Tjener 150.000 mer etter tre år (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.