– Legesenteret så ut som en slagmark

En uke i april hvert år venter den brennhete prøvelsen fra Erg Chebbi til Bou Makhlouf gjennom Sahara på løpere fra hele verden.

Selvforsynt med mat og overlevelsesutstyr for hele uken beveger deltagerne seg som en spredt karavane gjennom ørkenlandskapet til provisoriske leire.

Det er campingliv og man bor med folk i teltet som slet med å klare maksimaltiden. Det er historier som er mye verre enn mine som er artig å høre. Den lengste dagen min var ni timer, men har var det folk som var ute i over 30 timer. Det er de som er heltene i dette løpet, ikke vi som kjemper i toppen, sier Sondre Amdahl (43) fra Trysil.

Han er i eliten i de lengste løpene i verden. Denne uken reiste han hjem etter niendeplass i ørkenprøvelsen.

– Det åpenbart mest utfordrende er varmen med opp mot 40 varmegrader på dagen. Det krever tilvenning. Det å løpe i sand og i området der er slitsomt og tøft, men ikke så vanskelig, sier Sondre Amdahl.

Blodige føtter

Lidelseshistoriene blir synlig etter målgang på etappene. Blodige føtter og grimaser er et vanlig syn i leirene.

– Men det er mye amatørene som får det. De er ikke forberedt godt nok. Man må ha gode sko, gamasjer og sokker. Og man må ha vendt føttene til dette. Noen av dem er også dobbelt så lenge ute og mer eksponert for dette enn meg. Noen får utrolige gnagsår.

Legesenteret så ut som en slagmark, sier Amdahl som slapp unna med en vannblemme. –

Gjennom deler av løpet fikk han se hvor elegant de lokale marokkanske løperne beveget seg i det karrige landskapet, blant annet Abdelkader El Mouaziz, som har vunnet både London Marathonog New York Marathon.

Lidelsene til dagens deltagere blekner i forhold til det italienske Mauro Prosperi ble utsatt for for 22 år siden.

Løpet ble snudd til en kamp for å overleve på dag fire da en sandstorm slo til. Da Prosperi så rundt seg dagen etter, hadde stormen totalforvandlet landskapet. Den tidligere olympiske tikjemperen trodde han skulle bli funnet, men helikopteret som fløy over det enorme området så ham ikke. I stedet var han på villspor uten vann.

– Jeg grep en gruppe flaggermus med hånden og drepte dem ved å klemme dem med hendene mine. Deretter tok jeg frem lommekniven og sugde ut blodet, fortalte Prosperi til BBC i en dokumentar for noen år siden, om det avgjørende funnet han gjorde i et forlatt bygg midt i ørkenen etter flere dager.

Les også: For 11 år siden var det to norske utraløp. I år er det 42

Veide 45 kilo

Da han etterhvert innså at ørkenen kom til å drepe ham sakte, forsøkte han å ta livet sitt. Men det mislyktes. Overlevelsesinstinktet vokste og han klarte å overleve på slanger og andre kryp ved å spise dem rå. Da fikk han også i seg væske, mens han forflyttet seg.

Ti dager etter sandstormen støtte han på lokale folk ved en oase.

Da var han blitt 16 kilo lettere og veide kun 45 kilo. Det viste seg at han var 290 kilometer ute av kurs. Det tok ham to år å komme til hektene igjen. Men bare etter fire år var Prosperi tilbake i ørkenløpet.

– Vi løper med GPS-sporing og jeg antar at faren for at noe slikt skal skje er uhyre liten nå. Det er blitt ekstremt velorganisert, sier Amdahl.

Imponert av beste kvinne

Russiske Nathalia Sedykh ble beste kvinne, men ble nummer 11 av samtlige løpere som krysset ørkenen. Amdahl kjempet for å holde henne bak seg.

- Jeg ga alt for å holde henne bak meg. Det er nok den beste presatsjonen av en kvinne i dette løpet noensinne. Hun trener normalt på snø i Russland men har gjort hjemleksa i Dubai i to måneder før konkurransen, sier Amdahl mektig imponert og tror at prestasjonsforskjellen i større grad jevner seg ut mellom kvinner og menn jo lenger distansen blir.

- Hvis man ser på ultraløp tror jeg vi vil få se kvinner helt oppe i toppsjiktet uavhengig av kjønn. Jeg tror de er sterkere mentalt. Det er snakk om at de har mer underhudsfett å brenne enn menn, men jeg tror det mest at de bare biter tenna sammen og at vi menn syns for mye synd på oss selv, sier Amdahl som påpeker at ultraløping er en øvelse med hvor det mentale spiller en enormt stor rolle.

Les også: - Den største feilen mosjonister gjør, er å ta fri

- Elsykkelsalget har eksplodert  

- Kanskje er det for dårlig formidlet at selv ti minutter trening har effekt  

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Se DNtv:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Elsykkel vs landesveissykkel: Slik gikk det i motbakkerittet: