Da Therese Falk (40) sluttet å røyke for 12 år siden, oppdaget hun raskt at røyken ble erstattet med mat.
Løsningen for henne var å begynne å trene, og siden maratondebuten i 2012 har Falk løpt stadig lengre.
Denne måneden tok Falk, som til daglig jobber fulltid som lærer på Fagerborg ungdomsskole i Oslo, bronsje i NM i 100 KM i Bergen. Ifjor deltok hun i verdensmesterskap i 100 kilometer i Torino.
- Jeg begynte å løpe fordi jeg var glad i mat. Det har virkelig blitt mye løping siden 2012, ler ultraløperen.
Å få i seg mat under selve løpet kan imidlertid være svært utfordrende. Første gang Falk løp 24 timer i strekk gikk hun ned nesten fem kilo fra start til slutt.
- Det er vanskelig å få i seg mat, jeg er fornøyd bare jeg får i meg litt. På det første 24-timers løpet jeg sprang, spiste jeg ikke noe de siste 12 timene, da kastet jeg bare opp. Jeg forsøkte å drikke og få i meg næring, men det gikk ikke, forteller hun.
Falk anslår at hun forbrenner mellom 10.000 og 12.000 kalorier i løpet av et 24-timers løp og mellom 5000 og 6000 kalorier under 100 kilometersløp. Sistnevnte bruker hun omkring ni timer på å gjennomføre.
Redusert tarmfunksjon
Ernæringsrådgiver og eier i Finishline, Morten Mørland, skreddersyr trenings- og ernæringsopplegg for privatpersoner.
Mørland er tidligere proffsyklist og jobber deltid som fagkonsulent for olympiatoppen.
Han bekrefter at svært mange kan få mageproblemer ved inntak av mat og drikke under konkurranse. Det er det flere årsaker til.
- Såkalt «runners stomach» er svært utbredt under løping fordi magen blir utsatt for stor mekanisk belastning og støt. Samtidig blir også mange «satt ut av spill» på grunn av et unormalt høyt tarmvolum eller karbohydratinntak, forklarer han.
I tillegg gjør adrenalin, som følge av stress, at tarmens funksjon blir dårligere, legger Mørland til.
Heldigvis kan magen læres opp til å tåle inntak av mat og drikke under konkurranse. Det gjør du ved å trene på å spise på trening i forkant av konkurranse.
Hvor lang tid du trenger, er individuelt.
- På lik linje som kroppen tilpasser seg trening, kan også fordøyelsessystemet trenes til å bli bedre til å ta opp og benytte karbohydrat ved høy intensitet. Desto tidligere du starter og lengre du holder på, desto bedre rustet vil magen være når du står på startstreken, sier Mørland.
Unngå fett og fiber
Men hva bør du egentlig spise under trening og konkurranse?
Med tanke på god magefunksjon kan det være hensiktsmessig å unngå for mye mat med høyt fett- og fiber innhold, ifølge Mørland.
Matvarer som er rike på fett eller fiber vil nemlig forlenge fordøyelsesprosessen, noe som betyr at kroppen vil måtte jobbe flere timer ekstra før næringsstoffene kan tas i bruk.
- Det kan skape mageproblemer når intensiteten stiger og mer blod må prioriteres til arbeidende muskulatur, samtidig som fordøyelsessystemet også har det samme behovet, sier ernæringsrådgiveren.
«Vanlig» mat som banan, rosiner, loff med syltetøy, hjemmelagde kaker og lignende kan fungere godt, tipser han.
Velger du å gå for energidrikker, barer eller sportgels bør dette prøves ut i god tid før en konkurranse.
- Det er store forskjeller mellom hva hver enkelt løper tolererer av produkter og mengder, påpeker Mørland.
Babymat og velling
Det aller viktigste er likevel å ta hensyn til egne preferanser, ifølge ernæringsrådgiveren. Dersom du skal gjennomføre en lang konkurranse, vil det være nærmest umulig å innta tilstrekkelige mengder av mat du ikke liker.
For Falk blir matinntaket enklere dersom hun kan drikke maten.
- Det er ganske slitsomt å tygge når ting vokser i munnen. Nå har jeg begynt å kjøpe poser med babymat. Under 24-timers løpet på Bislett Stadion og VM ifjor fungerte det også veldig godt med havrevelling, forklarer hun.
Energibarer, Snickers-sjokolade, seig kokosmasse og brødskiver står også på ja-listen - selv om det må tygges.
Moste poteter er en annen favoritt, og forrige gang Falk løp 100 kilometer ble hun også venn med en is.
- Det var så varmt at jeg spiste jeg ni is som samboeren min kjøpte til meg. Det var en sånn saftis. Det er ikke det beste løpet jeg har gjennomført, men jeg fikk i hvert fall i meg næring, forteller hun.
På nei-listen står melkebaserte matvarer og sportsgel. Mange blir veldig dårlige av å springe langt med bare gel i magen, fordi massen er svært konsentrert, forklarer Falk.
På løpsdagen lørdag stiller hun til start med fem poser babymat, en klase bananer, brus, is, snickers, en energibar og riktignok en sportsgel.
Til frokost blir det havregrøt.
- Om jeg får i meg all maten er nok heller usannsynlig, men det er viktig å ha utvalget. Isen kommer garantert til å bli spist, forsikrer hun.
Skjematisk inntak
Bergensen Bjørn Tore Taranger (37) er seks ganger norgesmester på 100 kilometer. Til vinteren deltar han i VM på distansen.
37-åringen, som er profesjonell ultraløper på heltid, sverger til sportsdrikke og bananer under løp.
- Uansett hvilken form du er i, er det viktig å starte inntaket av væske tidlig. Jeg drikker 150-200 ml sportsdrikke og spiser 1/4 banan etter hver femte kilometer. Det holder meg gående hele veien, sier han.
Til sammen utgjør dette fem bananer og mellom tre og fire liter sportsdrikke iløpet av 100 kilometer. Taranger spiser i tillegg sportsbarer, sportsgels og såkalte «powergums», som er et geléaktig «godteri» med energi og koffein.
På lørdag blir det i tillegg ekstra viktig å få i seg salt, tror han. Værmeldingen viser nemlig 17 grader og lite vind og sol i Bergen.
For Taranger er imidlertid utfordringen å få i seg nok mat utenom løpene.
- Jeg kunne helt sikkert ha spist mer mat. Problemet er å spise nok. Men jeg tror jeg har funnet den riktige formelen. Det har blitt en livsstil, sier han.
Les også: - Jeg kan med én gang se hvem som løper aktivt
For 11 år siden var det to norske utraløp. I år er det 42
- Den største feilen mosjonister gjør, er å ta fri
Se DNtv:
Storrøykeren som ble ultraløper:
Finn superformen: Bli klar for ultraløp: