Det virker kanskje ikke som det mest naturlige valget i livet å hoppe av en tilsynelatende trygg tilværelse. Men det er obstacle race (OCR), eller hinderløp på norsk, Julie Wahr-Hansen (24) er blitt fullstendig hektet på.
– Det er tøft, rått og seriøst, men samtidig gøy. Det er vondt der og da, men man kan ikke la være å trekke på smilebåndet. Det er også veldig variert. Samtidig må man bli litt psykisk klikk i hodet underveis. Da kan man skille seg ut fra en del andre som ikke har det. Jeg er helt blå på armer og ben etter løpene, sier Wahr-Hansen noen dager etter sist helgs konkurranse i London der hun ble nummer tre.
Sluttet i jobben
Sporten er liten i Norge ennå, men internasjonalt blir «obstacle race» omtalt som verdens raskest voksende. I England og USA har gjørmete løyper, sleping av dekk og løping avbrutt av en rekke hindre fått grepet om folk i løpet av få år.
– Norge henger etter og Sverige har kommet mye lengre. Der har man egne gym som har mange av hindrene vi møter. Det minner litt om gamle dagers militære løp, men hindrene tar det til et nyere nivå, sier Wahr-Hansen som mener dette er sporten hvor folk virkelig kan få lekt seg på å være apekatt.
Ifjor var hun ferdig med bachelorgraden sin i bioteknologi og kjemiingeniør og skaffet seg jobb på direkten. Men etter trekvart år i jobben i selskapet Abbott, som jobber opp mot sykehus, og satsing samtidig, kom hun frem til at hun måtte velge. Idrettsdrømmen kom først.
Nesten smell
– Det var varierte synspunkter på den avgjørelsen. Men jeg har alltid elsket sport og det var nå det var mulig å satse. Jeg har absolutt fulgt mitt eget hjerte, sier 24-årige Wahr-Hansen.
Hun holdt på å gå på en smell av livet med jobb og trening to ganger om dagen.
– Jeg sto opp klokken fem for å trene før jobb og deretter trente jeg etter jobb og var gjerne hjemme i 20-21-tiden på kvelden. Slik gikk dagene. Man må ha overskudd, sier Wahr-Hansen som nå har startet enkeltmannsforetak og tar oppdrag for barnevernet.
Jobbøkter over flere døgn åpner for full satsing i lengre perioder.
Fra sporten fikk fotfeste i USA, etter inspirasjon fra såkalte Tough Guy-konkurranser i England, har den i løpet av få år eksplodert i utbredelse og det er beregnet at konkurranseformen rundet fem millioner deltagere ifjor.
Voksende sport
Sporten har der vokst fra 15 arrangører i 2012 til 633 i 2015 ifølge Mudrunguide. Og antallet konkurranser er det dobbelte av dette igjen. Konkurranseformene strekker seg helt opp i 24-timersløp.
– Jeg tror det handler om at folk ønsker å gjøre noe som føles ekstremt. Mange vil heller løpe i fjellet og gjerne lengre enn en standard tikilometer. Mange trenger et avbrekk fra kontorjobben, sier Jonathan Albon.
Albon (27) er verdensmester i idretten der de største konkurransene i USA nå har pengepremier opp til 15.000 dollar.
Sist helg vant han starten på konkurranseserien Toughest som har konkurranser i London og Skandinavia dette sommerhalvåret.
Selv har briten idrettsbakgrunnen sin fra rulleskøytehockey i hjemlandet. Nå er han i løpet av få år også en blitt en meget sterk fjelløper som blant annet vant Tromsø Skyrace ifjor.
Løp, styrke og klatring
Albon mener nøkkelen for å lykkes i en sport som dette er å løpe mye, drive styrketrening med kroppen som motstand og klatretrening.
– Det er ikke som å gå på gymmen og ta to serier av ti repetisjoner. Det er kjedelig. Det lengste jeg også har vært på en tredemølle, før jeg kjeder meg, er to minutter, sier Albon.
Wahr-Hansen og Albon har nå fått muligheten til å satse på Team Santander, som opprinnelig har vært privatlaget til Aukland-brødrene. Men nå ser langrennslaget bredere på sin satsing.
– Jeg mener det å bare trene spesifikt for å kunne en ting ikke er en sunn form. Det bør forventes at man kan gjøre flere ting som å svømme, løpe, klatre og takle både kalde og varme forhold, sier Albon.
Les også:
Landslagssjefen gir Northug en kald skulder
Disse løperne blir oftest skadet
– Legesenteret så ut som en slagmark
Se DNtv:
Elsykkel vs landeveissykkel: Slik gikk det i motbakkerittet:
