Ekstremløper på vegetarkost

44-åringen lusker over den smale stien som leder bort fra alpin­traseene 700 meter over skibygden. Her har den tidligere telemarkkjøreren herdet bena og forberedt seg til å kjempe i toppen i noen av de drøyeste styrkeprøvene med løpesko verden rundt.

Selv tror Amdahl det knapt er noen grense for hvor lenge kroppen kan holde det gående så lenge den får nok søvn og mat. Og for løperen som sliter seg gjennom løp helt opp i et 30-tall timer, er det vegetarkost som dominerer på matfatet.

– For meg handler det om helse og prestasjon. Jeg føler det er enklere å trene to økter om dagen, og jeg synes det gjør det lettere å gjennomføre hard trening flere dager på rad, sier Amdahl om innføringen av plantekostholdet.

Kuttet egg og melk

For fem år siden forsvant kjøtt og fisk ut av kostholdet. Det er idretten som var bakgrunnen for omleggingen, selv om også bærekraftsaspektet virket inn.

For to og et halvt år siden tok Amdahl det enda et steg videre og kuttet også egg- og melkeprodukter. Han mener kroppen kommer seg mye raskere hvis man avstår fra å spise kjøtt, fisk, kylling og laktose – særlig det sistnevnte, som finnes i melkeprodukter.

– Jeg tror at det nettopp er hva utøvere spiser i forbindelse med konkurranser og trening, som kommer til å endre seg mye i utholdenhetsidretter i årene fremover, særlig i ultraløp. Jeg tror det kommer mye mer nytt her enn innen utstyr og treningslære som er forsket ihjel, sier Amdahl, som ikke vil påberope seg å ha noen fasit på hva som er best.

I mange år var maraton regnet som styrkeprøven for en løper. Så kom 100-kilometersløpene, 100-milløpene og 24-timersløp. Så har det bare eskalert. Det finnes prøvelser på 500 kilo­meter og løp som krysser Pyreneene fra Middelhavet til Atlanterhavskysten.

Amdahl foretrekker helst løp over 100 kilometer. Hans beste prestasjoner er trolig syvendeplassen i 160-kilometersløpet Ultra Trail du Mont Blanc, som er ultraløpingens svar på Holmekollfemmilen, og fjerdeplassen sammenlagt i verdensserien i ultraløp.

Egentlig skulle han løpt 330-kilometersløpet Tor des Geants i Italia denne måneden, der løperne også møter 24.000 høydemeter, men en strekkskade i låret satte en stopper for deltagelsen i det som nok hadde blitt hans drøyeste konkurranse. Nå må han i stedet vurdere om han kan satse mot VM i ultrastiløping i oktober.

Spiste ost i nøden

– Det er flere ultraløpere i verdensklasse som er vegetarianere. Det er klart det er et spørsmål om årsak og virkning, om det er derfor de løper bra, eller om de kunne ha vært bedre dersom de ikke hadde vært det. Men jeg føler dette er rett for meg, sier Amdahl.

Han forteller at han ble inspirert til å endre kostholdet da han virkelig begynte å satse i godt voksen alder for fem–seks år siden.

– Jeg er 95 prosent plante­basert. Det vil være tungvint, dersom man blir bedt på besøk, om man ikke kan ta litt saus fordi det er en melkeskvett i den og folk ikke vet hva jeg kan spise og slikt. På reise må jeg også være fleksibel noen ganger, sier Amdahl.

Da han nylig forberedte seg i fjellterrenget han skulle gjennom i Tor des Geants, var det knapt grønnsaker på fjellhyttene. Han hadde valget mellom å gå sulten til sengs eller kaste seg over osten som ble tilbudt. Han valgte det siste.

OL-gull på lavkarbo

Løperen peker i ulike himmelretninger fra toppen av Trysilfjellet ved varden som ligger 1132 meter over havet, ifølge kartet. Der ute finnes det mange matveier til målet. Den svenske skiskytteren Bjørn Ferry sverget blant annet til lavkarbodiett da han tok OL-­­gull i 2010. Amerikaneren Michael Arnstein, som også driver med ultra­løping, har vakt oppsikt med sitt kosthold som utelukkende består av frukt. Daglig spiser han mellom 11–14 kilo frukt.

– Det er sikkert relativt greit gjennomførbart når man bor på Hawaii, som han gjør. For meg som bor i Trysil, er det utfordrende nok å få tak i alt jeg trenger av frukt og grønt her, sier Amdahl.

Da han ble nummer ni i ørkenløpet Marathon Des Sables over seks dager denne våren, var blant annet nøtter en viktig del av kostholdet på grunn av det høye fettinnholdet per gram.

– Blir ikke kosthold kun fra planteriket for veikt?

– Nei, det er bare sprøyt. Det handler bare om å få inn riktig mengde fett, karbohydrater og protein. Så lenge man klarer det, så er det overhodet ingen grunn til å være bekymret for at det blir for veikt, sier Sondre Amdahl.

Hør DN-podcasten om at penger er gratis: Rentenivået er unormalt lavt, og økonomene har ikke filla peiling på hvorfor. DNs utgavesjef Terje Erikstad og makrojournalist Einar Takla diskuterer med finansjournalist Marte Ramuz Eriksen hva som skal til for å få Øystein Olsen og andre sentralbanksjefer i zen.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DNtv: