– Jeg lå i tet et godt stykke og tenkte at dette går veien, så kom vi til den bratteste stigningen. Da kjente jeg at jeg burde trent mer, sier Eirik Brandsdal (28).

Langrennsløperen fra Kjelsås har traseen til Grefsenkollen Opp rett utenfor stuedøren. Nå er han ute for en siste gjennomkjøring av løypen hvor lagkamerat Anders Gløersen og 12 andre løpere ifjor parkerte den rutinerte langrennssprinteren. I år skal han spare litt på kruttet i motbakkene.

Lader opp med intervall

Med 270 høydemeter og en gjennomsnittsstigning på seks prosent er det ikke blant de aller tøffeste motbakkeløpene. Det betyr på ingen måte at det er lett; den jevne stigningen byr ikke på et eneste hvileparti.

– Jeg tok nok litt for hardt i på det bratteste partiet ifjor. Det gjelder å holde igjen så man har kraft nok til å dra på over motbakken, erkjenner Brandsdal, som ifjor løp i mål ett minutt og 33 sekunder bak vinneren, Øyvind Heiberg Sundby.

Om han ikke skal ta vinnertiden, er det en trigger å slå Gløersen, som ikke stiller til start i år, og hans tid 17.07. Brandsdal har troen på intervalldrag dagen før konkurransen.

– Et drag på mellom tre og syv minutter vekker og skaper spenst i muskulaturen, det funker i alle fall for meg, sier han.

«Knapt et motbakkeløp»

Thorbjørn Ludvigsen (26) holder rekorden i Norges største motbakkeløp, Stoltzekleiven opp – 900 meter med en gjennomsnittlig stigning på 35,8 prosent. Han mener et slakt løp som Grefsenkollen stiller helt andre fysiske krav enn de virkelig bratte motbakkeløpene.

– Ikke for å rakke ned på løpet, men i mitt hode er det knapt et motbakkeløp. Når det har en gjennomsnittsstigning på 15 prosent, begynner vi å snakke, sier han, som på ingen måte vil undervurdere Grefsenkollen Opp.

– Jeg er en fjellgeit og trives best i brattest mulig terreng. Her blir det nok et ufattelig høyt tempo i forhold til hva jeg er vant med. Dette passer nok best for de lette og raske løperne, sier Ludvigsen, som ikke stiller til start i år.

Tror på syklistene

Mens Ludvigsen er mer usikker på langrennsløperens fordeler i motbakkeløp, tror han syklister ligger an til å gjøre det bra her:

Vis alle stillinger

– De er sterke og har eksplosiv muskulatur som passer bra i motbakkeløp. Langrennsløpere er tyngre i overkroppen, men de har godt oksygenopptak. De kan gjøre det godt i både bratte og slake motbakkeløp. Samtidig blir du jo best på det du trener på.

 

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.