– Jeg regner med å løpe på 42 minutter, noe under det er en overraskelse, sier Nakkim.
14.juli 1990 løp Are Nakkim inn til Norgesrekord på 10.000 meter. 24 år senere er det fortsatt ingen som har løpt under tiden 27.32,52. Når han stiller til start på 10 kilometeren under Oslo Maraton om drøye to uker er det 22 år siden han har hatt startnummer på brystet. Den gamle friidrettstjernen har på ingen måte ambisjoner om å forsvare æren.
Kort etter rekordløpet fikk Nakkim hjerteflimmer, og to år senere la han opp som friidrettsutøver. Siden har han hatt tre operasjoner. Den siste veldig vellykket, ifølge han selv. Han har ikke tro på at toppidrettsutøvere hevder seg godt som mosjonister senere i livet.
– Mange toppidrettsutøvere trener veldig hardt. Andre, som begynner å trene senere, har en fordel av at kroppen ikke er så ødelagt. Toppidrettsutøvere har jo ikke noe mål å trene mot når de har lagt opp, og blir bare dårligere enn de var før. Jeg har sett mange som har begynt å trene når de er 40–50-årene, som blir ganske gode.
– Hvordan har du trent nå selv?
– Jeg har løpt tre-fire ganger i uken, mellom syv og åtte kilometer hver gang.
– Hva med intervaller og pulsklokke?
– Nei, jeg tar pulsen når jeg kommer hjem, sier han og legger to fingre mot halsen.
En del av jobben
Nakkim tror ikke det at han ikke har hatt startnummer på brystet på 22 år, har noe å si for nervene.
– Hvordan definerte du et godt løp da?
– Det var når jeg klarte å løpe like raskt hele veien, og den siste kilometeren litt raskere, men ikke mye raskere, for da har man spart for mye på kreftene. Nå har jeg tenkt å legge meg på 4.10 på kilometeren så har jeg litt å gå på til slutten.
Rekordene står
Når det gjelder egen rekord, synes Nakkim det er gøy at den har stått så lenge. Han mener det sier noe om hvor sakte utviklingen går i en idrett som er så uavhengig av utstyrsrevolusjoner.
– Se på Audun Boysen (norgesrekord 800 meter satt i 1955, 1.45,9, sto til 1997, journ.anm.) og Sebastian Coe (verdensrekord på 800 meter i 1981, 1,41,73, tangert i 2012 av Nijel Amos journ.anm.) Det blir jo nesten ikke mye bedre enn dem. Boysen løp vel på grus, men de løp lenge på tartan før rekorden ble utlignet, sier Nakkim.
Hard distanse
Ti kilometer er av mange regnet som en hard distanse. Eystein Enoksen, professor ved seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, beskriver den som mentalt krevende.
– Det er høyere fart og mer trøkk hele veien, så du må vite hva du er god for. Da er det lurt å løpe kontrollert de første fem kilometerne, så man ikke går i baret. Det er noe med å få en god opplevelse av løpet også. Har man disponert godt er det bare å trøkke på de siste fem, lyder løpetrenerens råd.
Løper for intenst
Nakkim er enig i at tikilometeren kan by på noen mentale prøvelser.
Inntil i fjor har han nesten ikke løpt siden han la opp.
– Ifjor hadde jeg ikke klart det under 46 minutter, sier Nakkim, som på ingen måte har trent strukturert.
– Jeg løper rolig til å begynne med, så øker jeg på til et ganske intensivt tempo, og da er jeg j..... sliten når jeg kommer hjem.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.