Å løpe 42.195 meter krever viljestyrke, gjennomføringsevne og god fysikk. Ifølge legenden døde det første mennesket som løp distansen kort tid etterpå. Av hensyn til restitusjon, velger de fleste maratonløpere å holde seg til to–tre konkurranser i året. Det holder ikke for Bjørn Gjerde (58). Lørdag står han på startstreken til sitt syvende maraton i år.
Hittil i år har Gjerde løpt seks maraton, og han planlegger seks til. Siden han løp Oslo Maraton første gang i 1981, har han frekventert maratonløp i inn- og utland. Bare Inge Asbjørn Haugen har løpt flere. Med sine 480 maraton sitter veteranen trygt på tronen i den såkalte «100-klubben», norske løpere med minst 100 maraton. Den eksklusive norske klubben var per 6. september registrert med 92 medlemmer.
– Nå er han pensjonist, da. Jeg satser på å få løpt flere løp når jeg går av om noen år, sier Gjerde.
Løp av seg lårbenet
Gjerdes neste delmål er 400 maraton. Egentlig har han løpt 381 løp, men de to ultraløpene teller ikke. Det siste måtte han dessuten bryte bare 800 meter før mål.
– Jeg hadde kjent på det lenge, men trodde ikke det var noe alvorlig. Så sa det knekk. Lårbenet brakk tvert av, sier han og gjør en skjærende håndbevegelse over låret.
– I vintersesongen blir det med en løpeøkt i uken. Ideelt sett skulle jeg nok løpt mer gjennom hele året for å holde løpeteknikken ved like, men jeg liker så godt de lange turene på ski, sier Gjerde som har 4.30 som bestetid i det ni mil lange Vasaloppet.
Fra han løp Reykjavik Maraton 23. august hadde han bare to ukers opphold før han løp Hultsfred maraton 6. september.
– Jeg er tung i bena de første 2–3 dagene etter et løp. Så begynner det å gå seg til.
Han har aldri logget treningen eller hatt en plan. Det blir fort ti timer i uken bestående av mange rolige langturer. I tillegg til en økt med 1000-metersdrag.
– Jeg løper 6–8 repetisjoner, også jogger jeg i pausene, forteller Gjerde.
Som å løpe uten briller
Gjerde tror rent løpeteknisk at det kan være lurt å løpe over konkurransefart i noen økter.
– For å holde flyten uten å bruke for mye krefter, er det nok lurt å ha trent i et tempo høyere enn konkurransefart, sier han.
Selv om han fortsatt lider av fartskomplekset, det vil si manglende evne til å holde igjen fra start, er løpsplanen på plass. Denne historien fra Jølster Maraton tegner et godt bilde av maratonmentaliteten.
– Vi kjørte langs Jølstravatnet i strålende sommervær. Den ene i bussetet bak meg kommenterte hvor nydelig det var, og la til at det var synd man ikke fikk sett noe av dette under løpet. Hvorpå sidemannen hans kvikt repliserte: «Men skal du løpe uten briller i dag, da?»
– Dette er maratonhumor?
– Haha, ja, men for min del er selve maratonløpet omtrent som å være nærsynt og løpe uten briller. Jeg registrerer hovedsakelig det som skjer i umiddelbar nærhet rundt meg, og kanskje først og fremst det som skjer inni meg. Men de som ikke er så opptatt av sluttiden, bør absolutt bruke omgivelsene og oppmuntrende tilrop fra publikum som hjelp og støtte under løpet. Når det er sagt setter jeg også stor pris på oppmuntrende tilrop underveis.
– Hva er ditt mål for Oslo Maraton?
– Å løpe på cirka 3.10.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.