Den tyske 28-åringen Andreas Lubitz som var andreflygeren av Germanwings-flyet som styrtet i de franske Alper, styrtet trolig maskinen med vilje, ifølge lederen for de franske etterforskerne.
Han tok 149 andre med seg i døden.
Lydopptakene tyder på at andrepiloten bevisst endret flyets høyde, og at han ønsket å ødelegge maskinen, sa Brice Robin, som leder den franske etterforskningen, på en pressekonferanse torsdag.
Han bekreftet at flyets kaptein forlot cockpiten, mest sannsynlig av «naturlige årsaker», men at kapteinen ikke slapp tilbake inn i cockpiten til tross for gjentatte forsøk.
Dette er hendelsesforløpet, slik den tyske avisen Bild gjenga dem:
- Flykapteinen ber andrepiloten om å overta flyet.
- Så hører man at et sete blir skjøvet tilbake, at en dør blir åpnet.
- Andrepiloten har på dette tidspunktet kommandoen alene.
- Han kontrollerer Airbus-flyet.
- Så hører man at noen forlanger å få komme inn i cockpit.
- Men andrepiloten svarer ikke på dette, da hamres det på døren.
- Men det kommer ikke noe svar.
- I cockpiten hører man pustelyder.
- Andrepiloten var fortsatt i live. Man hører pustelyder helt frem til ulykken inntreffer.
- Ofrene ble først helt mot slutten oppmerksomme på hva som var i ferd med å skje.
- Først like før ulykken hører man skrik.
Mye tyder dermed på at den 28 år gamle piloten tok selvmord og drepte de 149 andre ombord.
- Vanskelig å finne
- Det gjøres ingen automatiske psykologiske tester av piloter i forbindelse med de medisinske undersøkelsene. Det er nok enkelte selskaper som gjør dette, men det er svært vanskelig å finne disse personlighetstypene som kan begå denne type selvmord.
Det sier lege Lars Tjensvoll, som leder Norsk Flymedisinsk Forening.
Informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS bekrefter overfor DN at dette stemmer:
- Alle piloter går ikke gjennom dyptgående psykologisk testing. Men: Det viktigste av alt når man er hos flylegen er at det blir gjort en grundig observasjon av hver enkelt, både på den mentale og den fysiske biten. I tillegg har man samtaler. Flylegene begynner nå å bli veldig rutinerte og har blant annet fått mye større bevissthet rundt problemer som depresjoner. Det er også lav terskel for å be om videre utredning, sier Johansen.
SAS mener de har gode rutiner og en kultur for å fange opp piloter som sliter med psykiske plager.
- Man går til fast legesjekk minst én gang i året, og når man har passert 60 år, er det to ganger i året. Da får man en grundig fysisk og psykisk observasjon. I tillegg har vi høy grad av egenrapportering. Er man ikke «fit for flight», som det heter, setter man seg ikke i cockpit. Vi har også en del rapporter på ansatte som rapporterer pilotkolleger. Det handler både om god kollegial omsorg og om sikkerhetsaspektet i luften, sier SAS-infosjefen.
Bedrer rutinene kontinuerlig
Hvis en pilot ikke lenger er skikket for å fly, enten av fysiske eller psykiske årsaker, trer den såkalte «Loss of Lisence» i kraft.
- Har SAS kvittet seg med mange piloter på grunn av psykiske problemer?
- I et pilotkorps på 1300-1500 ansatte er det ikke til å unngå at psykiske plager er representert. Men jeg har ikke tall på hvor mange som har sluttet, sier Knut Morten Johansen.
- Vil dere endre på SAS' rutiner etter at det ble kjent at en ung Germanwings-pilot sannsynligvis styrtet flyet med vilje i Alpene og tok med seg 149 andre i døden?
- Vi mener helseprosedyrene våre er gode, men rent generelt brukes alle hendelser i luftfarten til å bedre rutinene kontinuerlig. Og jeg er helt sikker på at Germanwings-hendelsen vil bli debattert i flymedisinske miljøer fremover, sier Johansen.
Kan få følger for regelverket
- De årlige undersøkelsene er grundige, standard helsekontroller utført av allmennpraktiserende lege som er godkjent som flylege. Vedkommende skal ha øye for om psyken er påfallende eller ikke. Men det er en grovsjekk og ikke foretatt av en spesialist i psykologi, sier sjeflege Trond-Eirik Strand, seksjonsleder for flymedisinsk seksjon i Luftfartstilsynet, til NTB.
Han påpeker at piloter som har forsøkt å ta sitt eget liv ikke får godkjent helseattest og dermed mister flysertifikatet.
- Ellers er det alltid slik at flyselskapene har et ansvar for å fange opp bekymringsmeldinger og vurdere dem løpende, og alle som reagerer på noe som kan påvirke sikkerheten, plikter å rapportere om dette, sier Strand.
Nyheten om at andrepiloten på Germanwings-flyet skal ha styrtet flyet, kan få følger for regelverket:
- Uavhengig av denne tragedien har det det siste året vært diskutert på høyeste nivå på internasjonalt plan hvordan man kan få på plass bedre undersøkelser av mentalt skikkethet. I luftfartsbransjen er det slik at alle hendelser blir nøye gjennomgått, med tanke på regelendringer: Regelverket bygger på de erfaringene vi har gjort oss, sier han til NTB.
Les også: Dette skjedde i cockpit før Germanwings-flyet styrtet
Norwegian endrer rutiner etter Germanwings-ulykken
Spekulerer på selvmord i Germanwings-styrten
Flyger forlot førerkabinen før flyet styrtet
- Kan skyte på den med en rimelig grovkalibret revolver, den kommer ikke til å gå gjennom (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.