Privatflyselskapet Airwing er konkurs – flere av flyene parkert i lang tid
Flyselskapet Airwing og sjefen Anna Kjos-Mathisen skulle hente 60 millioner kroner i friske penger og skaffe 30 fly. Torsdag gikk selskapet konkurs.
På radartjenesten Flightradar24.com har det vært lite å se til flyvninger fra det norske privatflyselskapet Airwing de siste ukene og månedene. Fem av syv Airwing-fly har siden nyttår for det meste stått parkert på bakken. To av flyene har ikke vært i drift siden september i fjor.
Tre av flyene dukker derimot opp på en nettside for kjøp og salg av fly – og ligger ute til salgs for høystbydende.
Ville til himmels
På den tiden hadde selskapet allerede slitt med økonomien i en årrekke.
Den gang hadde Airwing fem små propell- og jetfly i flåten, og totalt 22 årsverk.
Halvannet år senere sto Airwing fast i store økonomiske problemer, mange av flyene er parkert og enkelte er ute for salg.
Torsdag ettermiddag har selskapet begjært seg selv konkurs i Asker og Bærum tingrett. Ifølge kjennelsen hadde selskapet 83,4 millioner kroner i bokført gjeld og 45 millioner kroner i aktiva ved konkursen. Selskapets underbalanse antas å være 50–60 millioner kroner. Advokat Andreas S. Christensen er oppnevnt som bostyrer.
Morten Klein skriver i en tekstmelding torsdag at han er opptatt og viser til en pressemelding.
I meldingen skriver Kjos-Mathisen:
– Vi var på god vei med å omstrukturere, slik at Airwing kunne bli et moderne og miljøvennlig norsk flyselskap. Våre forsøk på å hente ny risikokapital for å fortsette satsingen lykkes dessverre ikke. Økte kostnader og store utfordringer med vedlikehold gjorde videre drift umulig. I en slik situasjon er det eneste ansvarlige å gjøre å melde oppbud. Nå er førsteprioritet å ta vare på de ansatte i en svært vanskelig situasjon, sier hun.
Morten Klein sier gjennom meldingen:
– Vi har tillit til at styret har tatt den riktige avgjørelsen gitt den vanskelige situasjonen selskapet befinner seg i. Ledelsen og de ansatte har gjort en kjempeinnsats, men har støtt på faktorer utenfor selskapets kontroll som har bidratt til å gjøre videre drift umulig.
Det var 48 ansatte da konkursen var et faktum – mer enn dobbelt så mange som på slutten av 2021.
Et problematisk 2022
2021 ble gjort opp med et underskudd før skatt på 18,5 millioner kroner. Dette var altså like etter at selskapet hadde gjennomført innhentingen av friske penger. Planen høsten 2021 var først å hente 100 millioner kroner i friske penger, og senere 60 millioner kroner. En utskrift fra Brønnøysundregistrene viser derimot at eierselskapet Eurosky as i november 2021 bare fikk inn like over 40 millioner kroner i friske penger. Samtidig ble et lån fra Klein Group på vel 18 millioner kroner omgjort til egenkapital, men det ga ikke friske penger i kassen.
Blant aksjonærene i Eurosky finner man – i tillegg til Klein Group og Kjos-Mathisen – også de profilerte børsinvestorene Kristian Lundkvist i Middelborg as og Ketil Skorstad i Tigerstaden as. Også hedgefondforvalter og tidligere John Fredriksen-medarbeider Tor A. Svelland har vært en mindre aksjonær.
Eurosky har et samlet underskudd på 74 millioner kroner fra 2018 til 2021.
Til tross for pengeinnhenting sent på året ble Airwings årsregnskap for 2021 gjort opp med en negativ egenkapital på vel 23 millioner kroner.
Et lyspunkt for Airwing i løpet av 2022 var den lammende SAS-streiken gjennom 15 dager i juli, som førte til kortvarig vekst i etterspørselen.
Senere har Airwing selv stått fastlåst i økonomiske problemer.
Peker på «monsterskatten»
Tidligere i uken skrev Anna Kjos-Mathisen i en epost til DN:
– Vi har dessverre ikke hatt flyene så mye i luften som ønsket. Det har vært utfordringer knyttet til vedlikehold, mangel på deler og riktig bemanning.
Hun lovet samtidig å komme tilbake med flere svar på DNs spørsmål innen torsdag formiddag, men har ikke besvart disse.
Etter at konkursen var et faktum, sendte hun følgende kommentar på epost:
– Airwing har i en årrekke slitt med lønnsomhet i driften, og har derfor vært avhengig av støtte fra eierne. Slik jeg forstår det, så har den varslede «monsterskatten» fra regjeringen hatt avgjørende betydning for at største eier ikke lenger kunne støtte Airwing. Gitt arbeidet som er lagt i omstruktureringen, synes vi det er ekstra leit at vi er her vi er nå.
Airwings flåte har det siste året vokst fra fem til syv fly, men bare ett av flyene har nylig vært i tilnærmet vanlig drift. To av flyene har stått parkert siden september i fjor. Tre andre fly har ikke vært i bruk siden en gang i januar i år, og kun hatt sporadiske flyvninger etter nyttår. Et ganske nytt Airwing-propellfly av typen Piaggio P180 har hatt korte flyvninger rundt i Norge og Sverige de siste ukene. Bare ett jetfly av typen Learjet 45 har fløyet regelmessig helt til det siste.
Et uventet styrelederbytte
Rustberggard viser til Kjos-Mathisen for kommentarer og svar på spørsmål fra DN.
DN har flere ganger denne uken vært i kontakt med administrerende direktør Martin Bentzen i Klein Group, men han har ikke besvart DNs spørsmål fordi han er på reise.
«Call for price,» lyder oppfordringen i annonsen.
Heretter er det konkursboet som får ansvaret for å besvare henvendelsene.