Julesnøen smeltet bort i Stockholm torsdag. Håpet om at SAS skal legge frem et overskudd for siste år er skylt bort forlengst.
Tapet ble nesten én milliard svenske kroner før skatt i siste regnskapsår, og selskapet legger frem en ny kuttplan.
Det skulle gi en samlet forbedring i resultatet på 41 milliarder kroner.
Gustafson rykker til på spørsmålet om kuttene har hatt den effekten for SAS som det påstås.
– Oi, det kan jeg faktisk ikke svare på, sier han.
Skylder på inflasjon
Selv har Gustafson lagt frem to strategiplaner under vignetten «4Excellence» etter at han tok over for snart fire år siden.
– Jeg kan bare svare for den tiden jeg har vært her, og disse innsparingene er gjennomført.
Gustafsons plan handlet blant annet om at piloter og kabinansatte måtte godta kutt i lønn og pensjoner for å redde selskapet for to år siden. De bakkeansatte skulle selges og andre ansatte måtte gå. Widerøe, som tjente penger, ble solgt.
Han erkjenner at flere elementer bidrar til å redusere effekten av kuttene.
– Vi er ikke immune mot for eksempel inflasjon, og det betyr at enkelte kostnader stiger mens vi effektiviserer selskapet. Nettoeffekten er ikke så lett å se. I tillegg har inntektsnivået falt betydelig mer enn ventet, særlig tidlig i år.
– Er det troverdig at lønnsomheten er forbedret med 41 milliarder?
– La oss kalle en spade for en spade. Hvis vi ikke hadde gjort disse innsparingene, så hadde det vært «game over» forlengst, sier Gustafson.
Kostnadsnivå uendret
I flybransjen blir selskapene målt ved å fordele totale kostnader på hvert sete og hver kilometer fløyet, såkalt enhetskostnad.
En gjennomgåelse viser at SAS har klart å motvirke effekten av inflasjon, men kostnadsnivået er omtrent det samme som for ti år siden.
– Jeg vil ikke se for mye på enhetskostnad. Hvis vi vil få den ned, så kan vi øse på med ekstra kapasitet og fly nesten utelukkende lange flyruter til Middelhavet. Da faller kostnadsnivået automatisk. For SAS er korte flyvninger på Vestlandet like viktig. Det koster mer, men billettinntektene er høyere, sier Gustafson.
Siden 2012 har han klart å redusere enhetskostnaden med ti prosent, men gapet er stort ned til konkurrenter som Norwegian.
Gustafson vil ikke si om han skal klare ti prosent til.
– Vi har gjort store endringer, men må fortsette å stenge gapet for å være konkurransedyktig med flyselskaper i Europa.
Flytter med tvang
For å få ned kostnadsnivået har SAS kjøpt danske Cimber Air og flytter 12 mindre jetfly med mannskap dit.
– Cimber har en struktur og arbeidsvilkår som er riktig tilpasset konkurransen. Det betyr for eksempel større fleksibilitet i bruken av crew og en annen lønnsskala, sier Gustafson.
Ledelsen forhandler med piloter og kabinansatte i Danmark for å se hvordan noen av dem skal flyttes over på nye og dårligere kontrakter.
– Vi har en åpen og ærlig diskusjon, men dette er noe som vi kan gjennomføre uansett ifølge dansk lov. Det er en virksomhetsoverdragelse.
– Kan det bli aktuelt å flytte en større del av virksomheten dit?
– Jeg vil ikke utelukke noe. Vi må forholde oss til den nye normalen i flybransjen, der deler av produksjonen blir lagt til andre selskaper. Men det betyr ikke at vi skal kopiere Ryanair eller andre, vi må finne vår måte, sier Gustafson.
Gustafson har vært SAS-sjef like lenge som forgjengeren Mats Jansson holdt ut.
– Blir det «four more years»?
– Vi får se. Jeg har ingen andre planer enn å fortsette med det jeg gjør, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.