Widerøe-sjef Lars Kobberstad var tydelig stresset da han kom ned trappen til resepsjonen på Fornebu i 13-tiden tirsdag.
Innenfor dørene gjennomførte Eftas kontrollorgan, Esa, en razzia mot selskapet. De var tilstede hele dagen, men ingen viste seg for omverdenen.
– Får vi bli med dere opp?
– Nei, det kan dere få slippe, sa Kobberstad kontant.
Seks – syv granskere fra Esa skal ha stilt på Kobberstads kontor klokken ni tirsdag morgen. Samtidig møtte det granskere på hovedkontoret i Bodø.
– Granskerne viste frem en rettslig kjennelse med noen stikkord om hva saken gjaldt. Senere har vi forsøkt å bistå dem så godt vi kan, for vi har ingenting å skjule, sier Kobberstad.
Granskerne skal ha gått inn på flere pc-er og sikret seg kopi av dokumenter, eposter og presentasjoner.
– Det er ganske omfattende. For oss er det alvorlig at Esa gjennomfører slike undersøkelser, men det betyr ikke nødvendigvis at vi har gjort noe galt, sier Kobberstad.
«Såpass, ja!»
DN er kjent med at Esas undersøkelser omfatter tre ulike saker relatert til mulige brudd på EØS’ konkurranselover. De to første omhandler anbudsruter for staten på kortbanenettet i Norge.
Esa har informasjon som indikerer at Widerøe kan ha levert inn for lavt anbud til staten om å fly én eller flere ruter på kortbanenettet, fordi anbudene ikke dekker alle kostnader.
Widerøe har utviklet et navigeringssystem som er blitt til et krav i anbudsdokumentene. Esa antyder at selskapet har for stor kontroll på denne teknologien.
Esa mener Widerøe kan ha drevet med konkurransevridende adferd som har til hensikt å ekskludere konkurrenter på én eller flere ruter (se egen sak).
Esa har allerede en konkret klage på bordet fra bystyrerepresentant Frank Willy Djuvik (Frp) i Florø i Sogn og Fjordane.
– Såpass, ja, utbryter Djuvik i en pause under bystyremøtet når han får høre om Widerøe-razziaen.
I mars 2012 klaget Djuvik Widerøe og Samferdselsdepartementet inn til Esa og hevdet at Widerøe fikk anbud på flyrutene fra Florø til Oslo og Bergen i strid med EØS-reglene.
Ba om 115 mill.
I klagen skriver Djuvik at Widerøe innleverte et anbud på null kroner og derfor vant foran Danish Air Transport (DAT), som i sitt anbud ville ha rundt 70 millioner kroner over fire år. Samtidig leverte Widerøe inn anbud på ruter til Sandane og Ørsta/Volda, som bare Widerøe har materiell til å fly til. Her leverte Widerøe inn dyrere anbud enn tre år tidligere.
– Jeg mener at Widerøe har drevet med kryssubsidiering og økte prisen på anbudsruter hvor de fløy alene. Det var spesielt unaturlig å legge inn et nullanbud til Florø når de krevde en høy sum i forrige anbud, sier Djuvik.
I 2009 ba Widerøe om 115 millioner kroner over tre år for å fly til Florø, og tapte anbudet.
– Har du hørt fra Esa etter at klagen ble sendt inn i 2012?
– Jeg har purret på dem, men bare fått til svar at de undersøker saken, sier Djuvik.
«Innenfor reglene»
Kobberstad viser til at anbudsprosessen i Florø er påklaget og at vedtaket ble opprettholdt.
– Når vi kan levere inn et lavere anbud, så handler det om at markedet på ruten har vokst i mellomtiden og at Widerøe har kuttet kostnader, sier Kobberstad.
I saken om navigasjonssystemet Scat-1 gikk Widerøe til rettssak mot Danish Air Transport i 2012, etter at Widerøe hadde tapt anbud på flyruter mellom Bodø, Lofoten og Narvik. Widerøe mente at DAT brøt kravet i anbudet om å fly med Scat-1, som selskapet har utviklet selv og selger til andre aktører. Widerøe vant saken og overtok rutene.
– Vi har alltid til hensikt å opptre innenfor reglene, og jeg er så trygg som jeg kan være på at vi har gjort det i denne saken også. Når konkurransen i luften er så hard, så er jeg ihvertfall glad for at myndighetene følger markedet tett, sier Kobberstad.
Les også:
ESA på inspeksjon hos Widerøe
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.