Widerøe-kaptein Erik Stanger (47) og styrmann Stian Lorgen Nørve (34) vender nesen på flyet nedover mens det er over Sognefjorden og Jostedalsbreen glinser i solen ute til høyre.
– Det er den beste tiden på året å fly – når det ligger snø i fjellet og våren er kommet i lavlandet, sier Stanger, og propellflyet svinger seg ned til flyplassen i Førde.
Med våren kom også et kostnadskutt i Widerøe. Lønnsomheten ble mindre da SAS solgte seg ut ifjor høst og de nye eierne, med transportselskapet Torghatten i spissen, har krevd kostnadskutt på 200 millioner kroner.
– Jobbsikkerheten er viktigst, legger Nørve til.
Trekkes i lønn
Fagforeningene til piloter og kabinansatte har godtatt 40 millioner kroner i kutt selv om det er to år til neste forhandlingsrunde.
Lønnsnivået til piloter og kabinansatte blir kuttet med tre prosent.
Selskapet fryser en klatring på lønnsstigen i tolv måneder.
Nyansatte får lavere lønn og flere arbeidstimer. Sammenlignet med dagens kontrakter senkes kostnadene med 25 prosent.
Widerøe kan leie inn fly med mannskap tilsvarende 15 prosent av flyvningene.
– Vi har jobbet i det stille og jeg opplever stor forståelse internt. Partene har vist ansvar og streik har heldigvis ikke vært et tema, sier administrerende direktør Lars Kobberstad.
Senest ifjor vår streiket de kabinansatte i Widerøe og fikk gjennom et krav om forhandlingsrett på pensjon. Nå fikk selskapet litt tilbake.
De ansattes bidrag er foreløpig på fem prosent av personalkostnadene.
– Holder det?
– Nei, men det er et steg i riktig retning. Vi snur hver sten for å finne nye innsparinger som skal forbedre resultatet med 200 millioner kroner, sier Kobberstad.
Han utelukker ikke flere innsparinger hos piloter og kabinansatte.
Resultatfall
I årene frem til 2011 hadde Widerøe en driftsmargin på over ti prosent, men denne fortjenesten falt til tre prosent ifjor.
En stor del av nedgangen skyldes at selskapet laget en ny pensjonsmodell for piloter og kabinansatte ifjor. Kobberstad sier at den gamle modellen i SAS har skjult en stor ekstrakostnad.
– Vi har ryddet i balansen og bokfører pensjonskostnader annerledes enn før. Det skal gjenspeile de faktiske kostnadene og har ført til at resultatet er belastet med 110 millioner kroner ifjor, sier Kobberstad.
Han mener at utviklingen i selskapet ville ha vært positiv uten pensjonsregningen, men Widerøe kommer ikke unna at kostnadene blir gjentatt flere år på rad.
– Kostnadskutt og effektiviseringer skal bidra til at vi sitter igjen med et overskudd på 200–250 millioner kroner årlig, sier Kobberstad.
Overskuddet skal finansiere fly som kan erstatte dagens Dash 8-fly. Noen av dem er over 20 år gamle.
I Førde tar Widerøe med seg 31 passasjerer tilbake til Oslo.
– Jeg tror selskapet har vist evne til å konkurrere gjennom å vinne anbud langs kysten, men jeg blir ikke overrasket om det kommer nye krav til innsparinger, sier Stanger.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.