Norske butikker som selger klær, sko, smykker og vesker av ypperste kvalitet og høyeste pris, opplever en voldsom vekst. Samtidig forbereder de seg på nedturen de er overbevist om at må komme som følge av den gryende nedturen i norsk økonomi generelt og i oljesektoren spesielt.
– Vi bremser litt på innkjøpene våre for å forberede oss på krisen, sier salgs- og hr-direktør Anette Qvale Patrocollo i kleskjeden Høyer til Dagens Næringsliv lørdag.
Det høres jo ut som et fornuftig resonnement. Dersom norsk økonomi går dårlig og folk får mindre å rutte med, er det naturligvis luksusforbruket som ryker først.
Eller er det egentlig det?
Adferdsforskere vet mye om hvilke mekanismer som får ellers fornuftige mennesker til å betale det hvite ut av øyet for å sikre seg en vare det oser eksklusivitet og luksus av.
Les: - Vesker og klokker fungerer som identitetstilbehør
Forskerne i Norge har så langt ikke trengt, eller hatt muligheten til å studere hvordan fallende inntekt påvirker luksusforbruket. Vår inntekt og kjøpekraft har jo steget nærmest uavbrutt siden vi fant oljen.
Men her skal du få en teori. Den baserer seg på selvopplevde observasjoner og må på ingen måte forveksles med forskning. Grunnlaget for teorien har jeg fra et land få i Norge har vært i, og mange knapt hørt om. Vi skal dra like langt som til London, bare østover.
Dit hvor folk - i motsetning til i Norge - vet hvordan en tom lommebok ser ut. Hviterussland, landet der tiden omtrent har stått stille siden Sovjetunionens fall, der hver by har sin Lenin-statue og de statlig kontrollerte tv-sendingene sender non-stop-dekning av alt presidenten foretar seg - rammet inn av nasjonalsangen som åpner sendingen om morgenen og avslutter den om kvelden.
Europas peneste fattige
På vei dit, litt sentral bakgrunnsstatistikk. Nordmenn med fulltidsjobb tjener nå i gjennomsnitt 42.300 kroner måneden, altså drøyt 500.000 i året, ifølge SSB. Til sammenligning er gjennomsnittslønnen til hviterusserne 3.634 kroner i måneden eller 43.614 kroner i året, ifølge National Statistical Committee of the Republic of Belarus. Altså mindre enn en tidel av nordmenns inntekt.
Men kan man se det på folk? Knapt.
Jeg har besøkt landet mange ganger. Og tro meg: Når man vandrer langs de gullende rene gatene mellom monumentale, lyssatte bygninger, og ser på menneskene som rusler forbi, er det ikke mye som avslører at dette er et av Europas fattigste land.
Hadde det ikke vært for pubene, ville frisør-, pedikyr- og manikyr-salongene ligget vegg-i-vegg.
Og her er vi ved sakens kjerne. Hviterusserne har knapt penger, men det de har bruker de på det som gir inntrykk av at de ikke er så fattige som de i virkeligheten er.
Kvinner i skjørt, menn i joggedress
For kvinners del er det altså pene klær, sminke, hår og ytre utseende som teller. For mennene er det mobiltelefoner og biler - ikke klær. Overhodet ikke klær, faktisk. Et ganske typisk herreantrekk er joggedress. De kjøper én - gjerne på bruktmarkedet - og den har de til den er utslitt eller for liten. Det lille de har av penger bruker de på mobiltelefon eller bil - riktignok får de fleste ikke råd til mer enn en bruktbil uansett hvor mye de spinker og sparer. Men gudene skal vite at de prøver. Eneste forbruksutgift de bevilger seg, er til øl og vodka. Men det er til gjengjeld ikke særlig dyrere enn i Norge selv om man justerer for den lave inntekten. En halvliter på pub kan man få fra en femmer, en flaske vodka rundt 30 kroner.
Det som virkelig er latterlig billig er offentlig transport. En bussbillett koster 1 krone og 25 øre. Et alternativ med hyppigere avganger er de private minibussene. De koster svimlende tre kroner å ta - og derfor velger mange heller å vente på den offentlige. Av grunner du antagelig allerede gjetter.
Mye annet er like dyrt i Hviterussland som i andre europeiske land. Dagligvarer for eksempel. Ikke like dyrt som i Norge - det skulle tatt seg ut - men likevel omtrent som i Sverige eller kanskje Tyskland. For å kjøpe bolig må man ut med 10.000 kroner kvadraten utenfor sentrum, 14.000 i byene. Heldigvis for hviterusserne er ikke boligen et viktig statussymbol - de bor fortsatt i leilighetene de ble tildelt av Sovjetunionen - og deler på ingen måte nordmenns fritidshobby nummer én, oppussing. Det kan de ikke tillate seg om de skal ha råd til bil, pene klær og smarttelefoner.
Se her Hellas: Dette er sparedisiplin
Deres liv handler om prioriteringer. Knallharde prioriteringer - og en sparedisiplin som ville gjort Tysklands forbundskansler Angela Merkel blank i øynene. Ref. bussene over. Folk venter faktisk på neste buss for å spare 1,75 kroner - som de kan bruke på for eksempel sminke.
Omtrent hver helg i sommerhalvåret drar hviterussere til hytta - datsjaen - der de jobber i hagen fra morgen til kveld, hvis ikke de er ute i skogen og plukker sopp eller fisker. Frukt, bær, grønnsaker (ikke minst poteter i ufattelige mengder) og sopp høstes inn og konserveres. Kyllinger og høner kappes hodet av og havner i fryseren sammen med selvfisket fisk. Alt for å holde seg i live gjennom vinteren - slik at det lille de får av penger kan brukes til det som er teller. Status-symbolene, fasaden. Smarttelefonen og den dyre vesken.
En ny Iphone 6 koster for øvrig 7500 kroner i Hviterussland etter dagens kurs. Det tilsvarer at vi med våre lønninger skulle betalt rundt 75.000 kroner for telefonen. Det er vel nettopp derfor er det så uendelig stas å ha en slik i Hviterussland.
Kan dårligere råd gjøre statussymbolene viktigere?
Dersom nordmenns dyre vesker, klokker og klær virkelig er så betydelige statussymboler for oss som forskerne her hjemme tror, er det slik sett ikke gitt at luksusforretningene går dårlige tider i møte om økonomien blir trangere.
Som en selger i luksusforretningen i Norge sa litt undrende til DN lørdag:
– Folk bruker penger på samme måte som tidligere, så vi merker ingen dårlige tider – hvis de egentlig er så dårlige, da.
Det finnes bransjer som vokser ikke på tross av, men på grunn av at folk får dårligere råd. Rema 1000 og Toyota tjener på dårligere tider fordi folk forlater Meny og Mercedes, men likevel vil ha både mat og bil.
Hvem vet, kanskje øker også omsetningen til luksusbutikkene om norsk økonomi går på en smell. Fordi det plutselig blir enda viktigere å vise at selv om andre har fått dårligere råd, så er ikke jeg blant dem.
Det er bare å begynne dyrkingen av grønnsaker på hytta.
Les også på DN.no:
Norge ikke lenger Sveriges største handelspartner
Unngå at Spania-boligen din blir en «arvebombe»
Nå er det Trondheim som flommer over av utleieboliger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.