Tyske Elac er tilbake med en forfinet utgave av sin mangeårige bestselger. Nykommeren FS267 har ikke bare fått elegante buede former - også lyden har blitt mer kroppslig og lekker.
Publisert:
Oppdatert:
Elac FS 267 er de beste høyttalerne Elac har laget.
(Foto: Elac)
Mer...
En ting er sikkert som banken, og det er at høyttalerutviklingen aldri står stille. Akkurat som i TV-, mobil og databransjen er høyttalerprodusentene nødt til å fornye seg for å opprettholde, eller erobre nye markedsandeler. Det holder ikke bare å ha et kjent navn: Konkurransen er knalltøff, og det gjelder å kunne tilby stadig bedre lyd, flottere design og bedre finesser. En av produsentene som har lykkes med det er Elac, som har klekket ut mange vellykkede høyttalerkonstruksjoner de siste årene. Nesten i overkant mange, vil noen hevde, for sortimentet er bredt, og mange av modellene ser unektelig veldig like ut! Kanskje litt forvirrende, spesielt når man er opptatt av å finne det beste kjøpet i mengden. Nå ser det imidlertid ut til at Elac har gjort noen grep for rydde opp i produktlinjen litt: Den populære 240-serien med sine utallige "Special Editions", fases nå ut til fordel for den splitter nye FS260-serien.
Man kan mene hva man vil om Elac, men de fleste vil være enige i at de er over snittet opptatt av dette med byggekvalitet. FS267 har en kvalitetsmessig utførelse som ligger et klart hakk over hva vi er vant til å se i denne prisklassen, sågar langt høyere. Allerede når vi mottar høyttalerne ser vi at emballasjen er tykkere og mer solid enn normalt. Eskene er både naglet og limt igjen (med Elac-merket teip selvsagt). Vel ute av eskene er høyttalerne pakket inn i plast og stofftrekk som beskytter den eksklusive lakkfinishen. Som jeg har bemerket tidligere, har Elac en kvalitet på lakkjobben som overgår det meste jeg har sett, og høyttalerne er selvfølgelig lakkert på undersiden også. Både spikes og høyttalerterminaler er av Elacs egen design. På FS267 har de for øvrig valgt å gå for tradisjonell single-wiring fremfor bi-wiring. Dem om det, men man mister muligheten til å bi-ampe med flere forsterkerkanaler. Innvendig kabling kommer fra Van den Hul, og utvalgte delefilterkomponenter holder meget høy kvalitet, mens stoffgrillen foran festes med skjulte magneter. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Lydkvalitet
Våre tidligere erfaringer med Elacs høyttalere er at de spiller meget åpent og nøytralt, med en dyp, ufarget bassgjengivelse. Den lynraske JET-diskanten sørger for en svært åpen og artikulert topp, men i noen tilfeller kan den også bli frisk og fremadlent, spesielt dersom lytterommet har mange reflekterende flater (gips, betong, parkett eller glass).
De nye FS267-ene stemmer bra med disse forventningene, men gjør også noen av dem til skamme. For noe har skjedd siden FS257 og FS247: Det tar ikke lang tid å slå fast at høyttalerne fortsatt har en eksepsjonell åpenhet, luftighet og presisjon i lydbildet, men samtidig er diskanten blitt bedre avstemt og stikker seg ikke like mye ut som tidligere. Det virker også som det har skjedd noe spennende nedover i frekvensområdet; blant annet er mellomtonen blitt mer distinkt og fremtredende, med en mer sømløs overgang fra diskanten. Stemmegjengivelsen, spesielt da mannlige røster, har fått en mer naturlig og fyldig brystklang. Mellomtone og øvre bass henger også enda bedre sammen enn vi kan huske. Alt i alt virker det som Elac har lagt seg på en litt varmere, fyldigere klangbalanse enn tidligere.
Bassgjengivelsen oppleves også fast og fin, med litt bedre definisjon og mindre farging enn forgjengerne. Noe vi tipper kan tilskrives det buede og bedre avstivede kabinettet. Hver oktav kommer tydelig frem, og høyttalerne går overraskende dypt for størrelsen, med bra energi ned til godt under 40 Hz. Det man ikke får med Elac-høyttalerne, er den populære bass-pukkelen rundt 60 Hz som unektelig gir litt ekstra futt til pop og rock. Bassanslagene kan derfor virke litt bløte, og ikke like tørre, stramme og slagkraftige som mange andre høyttalere. Fordelen med den mer lineære bassgjengivelsen er at detaljene kommer bedre frem uten at det maskerer små forskjeller i tonehøyder. Og har man først blitt vant med dette, vil mange andre høyttalere høres litt fargede og overdrevne ut.
Så hva betyr alt dette for musikkgjengivelsen? Vel, større nøyaktighet betyr også at man kommer tettere på opplevelsen av live musikk, og hører detaljer som ellers ville gått en hus forbi. Elac FS267 er en mesterlig gjengiver av klang og rom, og tar oss med dit opptaket ble gjort, enten det er i studio eller akustiske omgivelser. Den siste Blu-ray musikkutgivelsen fra 2L, Magnificat, er tatt opp i Nidarosdomen i Trondheim, og byr på en besnærende størrelse og dybde i lydbildet. Her opplever vi at Elacene nærmest forsvinner, og kirkens enorme dybde og romfølelse står igjen. FS267 gjengir jentekorets lyse stemmer rent og tydelig, samtidig som etterklangen fyller lytterommet.
Elacene går ikke av veien for å låte skikkelig tøft med elektronika heller. Med Gus Gus' siste album Mexico spiller de stort, fyldig og engasjerende, og jeg hører små intrikate detaljer i lydmiksen som jeg ellers bare har hørt med hodetelefoner på. FS267 spiller like presist som nærfelts studiomonitorer, men har i tillegg basstyngden man forbinder med mellomstore gulvhøyttalere.
Ønsker man enda bedre fundament i de laveste frekvensene kan man matche med en subwoofer: Vi testet ved å koble sammen med vår Procella-subwoofer, som med sine doble 15" basser leverer rikelige mengder dypbass. Og Elac-høyttalerne har ingen problemer med å holde følge med kraftfulle subwoofere. De tåler nemlig mye juling og kan spille høyt og rent uten tegn til å klage. Et tips kan være å sjekke ut Elacs egne subwoofere som nå kommer med lydoverføring. En matchende senterkanal til FS267 skal også være på vei, som gjør denne serien til interessante kandidater for en musikalsk hjemmekino.
Foto: Elac
(Foto: Gerhard Wolff)
Mer...
Konklusjon og konkurrenter
Etter vår oppfatning er Elac FS267 en høyttaler som gir svært mye for pengene, og med sin kompromissløse byggekvalitet, elegante formfaktor og ikke minst en overtonegjengivelse som konkurrentene kan misunne dem, snakker vi om et av de beste kjøpene under 30.000 kroner. Inntil vi har gjort en bredere sammenligningstest i prisklassen er det vanskelig å kåre en definitiv ener i prisklassen, men at Elac bør stå på listen over kandidater som må høres, er hevet over enhver tvil. Du får her en meget detaljert og avslørende musikkgjengiver, med en litt mer tilgivende, varmere klang enn eldre Elac-konstruksjoner, og som viser litt mer nåde overfor dårlige opptak. Faktisk anser vi dette som det hittil beste kjøpet i Elac-sortimentet!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
