Petra Tomac (45) står knapt et sekund i ro. Klokken er åtte om morgen på Generell intensiv 1 på Rikshospitalet, intensivsykepleieren er bare så vidt i gang med vakten på tolv og en halv time. Rundt henne vrimler leger og sykepleierkolleger, maskiner durer jevnt i bakgrunnen. Iført blå frakk, hvite gummihansker og munnbind, gjør hun klar seg klar for å snu en komatøs pasient. Tomac og tre andre sykepleiere fester tykke plastslanger til dynen med store klyper, tvinner laken og dyner rundt ham for beskyttelse. Så vender de ham over.

– Jeg elsker jobben min. Det er jeg nødt til å gjøre også, sier Tomac.

Siden 2007 har hun jobbet her, på intensivavdelingen som det siste året er blitt forandret av pandemien. Hun husker godt de første nyhetsoppslagene om korona, da viruset var på anmarsj og usikkerheten på avdelingen var stor. Bildene fra Italia, et helsevesen som var i ferd med å klappe sammen. De første pasientene i Norge, skituristene som nettopp var kommet hjem fra Østerrike.

– De var jo fryktelig syke. Fra før har vi landets dårligste pasienter her, blant annet lungesviktpasienter. Men flere av de som kom var jo tidligere friske og relativt unge. Familiefedre- og mødre. Det gjorde sterkt inntrykk.