Cocktailen som tømmer nordmenns lommebøker
Kjøpefesten er over. Her er noen av de viktigste årsakene til at prisene har gått i taket.
tekst Bjørn Borkamo & Louise Krüger
foto David B. Torch
21. juli 2023
Cocktailen som tømmer nordmenns lommebøker
Kjøpefesten er over. Her er noen av de viktigste årsakene til at prisene har gått i taket.
tekst Bjørn Borkamo & Louise Krüger
foto David B. Torch
21. juli 2023
↑
↑
↑
ALFRED EKKER STRANDE (23)
Født i 1999, oppvokst i Oslo.
Gikk dramalinjen ved Hartvig Nissens skole.
Studerer ved Teaterhøgskolen i Oslo.
Utvalg filmer og tv-serier: «Forbannelsen» (2022), «Ida tar ansvar» (2022), «Etter lørdag» (2021), «Prosjekt Z» (2021), «Livstid» (2020), «Blank» (2019), «Side om side» (2019), «Hjerteslag» (2019), «Battle» (2018), «Skam» (2015).
Teater: «Nyanser av gris» (Antiteatret).
Aktuell med «Forbannelsen» og som Edvard Munch i filmen «Munch» som kommer på nyåret.
At vi lager den niende krigsfilmen, det er kjedelig.
Alfred Ekker Strande – skuespiller
Mye mat. Snart er Alfred Ekker Strande å se på lerretet som den unge Edvard Munch. – Det er mye mat for en skuespiller, sier han. Regissøren fikk øynene opp for likheten mellom Strande og Munch da skuespiller Thorbjørn Harr påpekte den i en bursdag.
60%
Laks
Norsk laks er gått fra hverdagsmat til fest.
Prisen på laks i butikk har steget 60 prosent på halvannet år.
Prisdrivere:
- Kronesvekkelse
- Økt etterspørsel fra restauranter i Asia og USA
Kjedene konkurrerer om sunnere mat til folket. Likevel er laks blant varene som har steget mest i pris i butikkhyllene.
Kostholdsrådet om å spise fisk til middag to-tre ganger i uken driver nå opp husholdningsbudsjettet.
Mest merkbart har prishoppet vært for laks i aluminiumsform. Rundt nyttår økte prisen med en 50-lapp. Nå ligger den på 120–130 kroner.
Også på den billigste varianten av fryst laks har prisen skutt i været, til tross for heftig priskrig mellom kjedene. Her har hylleprisen gått fra vel 40 til 65 kroner i løpet av knappe to år. Det betyr en prisvekst på over 60 prosent.
Selv om laksen blir produsert i Norge og solgt i norske butikker, slår valutasvekkelse rett inn i prisveksten:
– Hovedårsaken er at kronen har svekket seg kraftig, sier Finn-Arne Egeness, sjømatanalytiker i Nordea Markets.
Internasjonal lakseetterspørsel spiller også en viktig rolle: 95 prosent av all norsk laks eksporteres, og dermed er det også det internasjonale markedet som setter lakseprisen.
– Nå er det sterk etterspørsel i amerikansk og asiatisk restaurantmarked som i stor grad preger lakseprisen, sier Egeness.
I tillegg er det blitt produsert mindre laks enn normalt, som også påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel – og dermed lakseprisen.
På den europeiske laksebørsen har en kilo laks i snitt kostet 104,9 kroner hittil i år. I 2020 kostet laksen 55,5 kroner kiloen. Prisveksten er på 89 prosent.
Rett nok er det blitt dyrere å produsere laks: prisen på laksefôr har steget oppunder 20 prosent siden 2021. Kostnadene på ingrediensene til laksefôr har steget 67 prosent siden juni 2020, ifølge Nordea.
Lakseprisen er nå så dyr at færre tar seg råd til å kjøpe laks – i europeisk dagligvarehandel faller nå etterspørselen etter laks.
Men Egeness i Nordea har tro på at dette vil snu:
– Produksjonen av laks øker normalt utover høsten, og da er man også mer avhengig av dagligvaremarkedet. Da er det grunn til at prisen også kommer ned.
Det føltes bra å være med i en serie med et budskap jeg kan stå inne for.
Flo Fagerli – skuespiller
FLO FAGERLI (19)
Født i 2003, oppvokst i Oslo og på Sunnmøre.
Gikk på Elvebakken videregående skole.
Film og tv: «Kuppel 16» (2022), «Pubertetscamp» (2020), «Lesekorpset» (2010).
Teater: «Kasper ringte og sa han ville sette opp en forestilling for å bli bedre skuespiller» (Sagene samfunnshus), «Unlimited void» (Det andre teateret).
Aktuell med hovedrolle i NRK-serien «Kuppel 16».
Kommende prosjekter: Rollen som Lena i «Døden på Oslo S» ved Nationaltheatret og NRK-serien «Makta» om Gro Harlem Brundtlands vei til toppen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet.
Det føltes bra å være med i en serie med et budskap jeg kan stå inne for
Flo Fagerli – skuespiller
Flo Super. Fra barnestjerne på NRK Super og revystjerne i Oslo til hovedrolle på NRKs voksenkanal og oppsetning på Nationaltheatret. – Jeg er av og til redd for at det er et egoistisk valg å prøve seg som skuespiller. Det er mye jeg kunne gjort som hadde hatt mer nytte for andre. Men livet handler jo også om å ha det gøy? sier Flo Fagerli.
70%
Hund
«Alle» skulle ha hund i 2020 – og prisene skjøt fart. I det siste er det blitt betydelig mye dyrere også å ha hund.
Prisen på «designerhunder» steg nesten 70 prosent på to år.
Prisdrivere:
- Høyere valpeetterspørsel
- Dyrere hundefôr
Du har kanskje glemt det, men da Norge stengte ned våren 2020, ble det et rush for å få hund. Etterspørselen drev prisen på «koronahund» i været.
Tall fra Norsk Kennel Klub viser at antall registrerte hunder gikk opp fra 26.700 i 2019 til rekordhøye 37.240 i 2021.
Det at hundeetterspørselen steg såpass kraftig, ga et skolebokeksempel på selgers marked: tall fra dyreforsikringsselskapet Agria viser at prisen på blandingshunder, ofte brandet som «designerhunder», steg nesten 70 prosent fra 2019 til 2021.
Trude Mostue, sjefveterinær i FirstVet, kalte hundemarkedet «Texas» overfor NRK. Hun bemerket at enkelte drev noe som lignet på hallikvirksomhet på egne hunder: de la ut annonser for å finne parringspartner for Fido, slik at man fikk valper å selge i det brennhete markedet.
Koronahunden er også et av svært mange eksempler på misforhold mellom tilbud og etterspørsel under pandemien.
Etter hvert er det også blitt dyrere å ha hund – og årsakene samsvarer med mye av den generelle inflasjonen vi har sett det siste drøye året.
Hundefôr er en av de største utgiftspostene for hundeeiere. Typiske ingredienser er ulike typer kjøtt, ris, hvete og vegetabilske og animalske oljer. Ingrediensene har til felles at de ble betydelig dyrere etter at Russland invaderte Ukraina. Årsaken?
Ukraina er et veldig viktig jordbruksland, og deler av avlingene i fjor ble enten ødelagt av krigføring eller ikke høstet grunnet mangel på folk.
Hundefôr skal også emballeres, ofte i en type plast som ikke blir påvirket av fettinnholdet i fôret, og ei heller avgir smak eller giftstoffer til fôret. Emballasjekostnaden har steget mellom 20 og 30 prosent.
Produsenter uten lange kraftkontrakter til rimelige priser fikk også kraftprisen i fleisen i 2022.
Hundefôrprodusentene er lite ivrige på å gi ut tall på prisveksten på hundefôr, og det er ikke å finne i SSBs statistikkbank, men en kilde sier til DN at prisen på en av de mest solgte fôrtypene har steget i overkant av 15 prosent det siste året.
Mye importeres fra utlandet, og igjen, kronesvekkelsen har hatt en vesentlig effekt.
– Bransjen har nok ventet med å ta ut all prisøkning til kunde, det kan i alle fall se sånn ut, men nå må man gjøre det. På et tidspunkt er smertegrensen nådd, sier en annen kilde til DN.