I en tale til nasjonen mandag kveld sa president Nikos Anastasiades at avtalen med EU er smertefull, men at den er den beste løsningen mulig under de nåværende omstendighetene.
– Jeg forstår at dere er sinte, sa han og la til at sentralbanken vil innføre kapitalkontroll som et midlertidig tiltak for å unngå kaos når bankene åpner igjen. Han lovte at det bare er et midlertidig tiltak som oppheves gradvis.
Ellevte time
Avtalen om en revidert kypriotisk krisepakke kom i stand i ellevte time i Brussel etter lange og ampre forhandlinger natt til mandag.
Som følge av avtalen vil alle bankene unntatt Laiki og Bank of Cyprus åpne igjen tirsdag etter at de ble stengt mandag i forrige uke for å avverge kapitalflukt. De to største bankene åpner torsdag.
Analytikere og politikere kaller avtalen avgjørende. Kypriotene får innvilget 75 milliarder kroner i kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet, landets banker unngår kollaps, og eurosonen forblir intakt.
Men det blir tunge år og tunge tak fremover, advarer både ledere og eksperter. Det er ikke usannsynlig at øya kommer til å trenge enda mer krisehjelp.
– Dybden på den økonomiske krisen på Kypros betyr at den nærmeste fremtiden vil bli svært vanskelig for både landet og folket, sier EUs økonomikommissær Olli Rehn.
Kroken på døra
Avtalen innebærer at Kypros' nest største bank Laiki på sikt må stenge dørene, og at tusenvis av bankansatte vil miste jobben.
Kunder med innskudd på under 100.000 euro vil få pengene overført til Bank of Cyprus (BOC) og rammes ikke. Innskudd på over 100.000 euro flyttes derimot over i en såkalt dårlig bank og kan i verste fall bli utradert. Også storkunder i BOC må ta tap, kanskje på rundt 30 prosent, av kontoer på over 100.000.
Kypros må dekke inn 44 milliarder kroner som sammen med harde sparetiltak er betingelsen for kriselånet.
Økonomiredaktør Larry Elliott i The Guardian kaller avtalen mangelfull, men det beste man kunne oppnå i desperate omstendigheter. Det blir ikke innført noen skatt på bankinnskudd slik det første og svært upopulære utkastet til avtale la opp til.
Tilbakeslag
– Jeg tviler på at Kypros kan komme seg igjen, sa kyprioten Tudor Neagu til nyhetsbyrået AFP mens han måtte gi opp å ta ut penger fra en minibank i Nikosia mandag.
På lang sikt står Kypros foran sitt største tilbakeslag siden den tyrkiske invasjonen i 1974, mener økonomen og Kypros-eksperten Fiona Mullen.
– La oss si minus 15 prosent det første året og minus 5 prosent for det neste året, sier Mullen til AFP om innvirkningen på veksten.
Arbeidsledigheten var allerede på 15 prosent. Den vil være på 20 prosent innen tre måneder og 26 prosent innen et år, mener Mullen.
Riktig
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener det er et riktig tiltak at Laiki nå blir lagt ned.
– De som virkelig har tatt risiko og satset store penger, er også de som taper – og det er bra, for det er slik systemet skal fungere, sier Bruce til NTB.
Uten den nye avtalen tror han Kypros kunne risikert sammenbrudd i bankvesenet. Europa hadde da stått overfor en finansiell, økonomisk og politisk kollaps på middelhavsøya, sier sjeføkonom Robert Bergqvist i SEB til TT.
Kypros har vært kjent som et skatteparadis, og mange utlendinger har plassert penger i landets banker. Den nye avtalen kommer til å få økonomiske konsekvenser for Kypros og hemme både investeringer og forbruk, tror Bergqvist.
Det er enorme russiske beløp i bankene, og Kypros-avtalen har utløst sinne i Moskva.
Tillit
Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble mener avtalen er rettferdig, og at den gjenreiser tilliten til gjeldsrammede Kypros.
Nederlands finansminister og eurogruppens leder, Jeroen Dijsselbloem, mener man har klart å få en slutt på «usikkerheten som har preget Kypros og eurosonen de siste dagene».
– Jeg er trygg på at programmet vil virke, men la oss være ærlige. For øyeblikket kan vi ikke si nøyaktig hva virkningen kommer til å bli, sier kommisjonspresident Jose Manuel Barroso i EU og mener det avhenger av Kypros selv. (©NTB)
LES OGSÅ:
Eurolandene godkjente redningspakke til Kypros
- Skaden kan være umulig å reparere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.