– Norske banker har hatt stabil og god lønnsomhet de siste årene, men er fortsatt sårbare. Nye krav til kapital og likviditet vil gjøre bankene bedre i stand til å håndtere markedsuro og tilbakeslag i økonomien, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.
Hovedbildet fremover er moderat vekst i økonomien, men utsiktene endres raskt dersom det skulle oppstå ytterligere uro i de finansielle markedene eller økonomien utsettes for store forstyrrelser.
Det skriver Norges Bank i den årlig rapporten Finansiell stabilitet, som legges frem i dag.
- Det er tegn til at finansielle ubalanser har bygd seg opp i Norge. Det kan forsterke et tilbakeslag, skriver Norges Bank.
Gjelden i norske husholdninger er på et historisk høyt nivå. Sårbarheten som bygget seg opp før finanskrisen, varer ved. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi. Analysene i rapporten Finansiell stabilitet viser at økte kapitalbuffere vil gjøre bankene bedre rustet til å møte en periode med store utlånstap uten å måtte stramme kraftig inn på kredittgivingen.
Lønnsomheten i bankene har vært god. Kvartalsresultatene så langt i år tyder på at overskuddene vil bli store også i 2014, og bankene ligger godt an til å oppfylle de vedtatte kapitalkravene de neste årene, ifølge rapporten.
De siste årene er risikopåslagene i penge- og kredittmarkedene falt.
- Utviklingen i høst har pekt i en annen retning med tiltakende uro i finansmarkedene. Stabiliteten i markedene er skjør, og den økonomiske veksten er svak i mange land, særlig i Europa, påpeker sentralbanken.
Det nye kravet til likviditetsdekning i bankene vil innføres gradvis i EU fra 2015. Det vil også bli gjort gjeldende for norske banker, men utformingen av kravet bør tilpasses norske forhold, skriver Norges Bank.
I regelverket mener Norges Bank at det bør stilles eksplisitte krav både i kroner og andre signifikante valutaer. Norges Bank anser at det i dag i praksis ikke er nok tilgjengelige høyt likvide kronereiendeler til at bankene kan oppfylle kravet fullt ut i norske kroner. Et hensiktmessig krav vil være rundt 60 prosent, mener Norges Bank.
Et høyt krav til likviditetsdekning vil trolig måtte føre til høyere konsentrasjon av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i bankenes likviditetsreserver, ifølge rapporten.
Bankene har allerede store volumer av hverandres OMF i likviditetsreservene og høy grad av sammenkobling gjør at problemer i én bank lettere kan spre seg til andre banker, skriver Norges Bank i rapporten.
Det kan også øke risikoen for at de antatt likvide eiendelen kan vise seg å bli illikvide i en situasjon med markedsuro, skriver Norges Bank.
Likviditetsreserver gjør bankene mindre sårbare for markedsuro. Et nytt krav til likviditetsdekning i bankene (LCR – Liquidity Coverage Ratio) vil innføres gradvis i EU fra 2015. Kravet vil også bli gjort gjeldende for norske banker. Det er begrenset tilgang på høylikvide verdipapirer i norske kroner. Reguleringen av bankenes likviditet må derfor tilpasses norske forhold.
– Det er ikke hensiktsmessig at Norges Bank setter opp en ny lånefasilitet for at bankene skal oppfylle likviditetskravene. Bankene kan i stedet holde mer likviditet i valuta, sier Nicolaisen.
Kapitaldekningen i norske banker har økt gradvis de siste årene i takt med høyere kapitalkrav, og gjort bankene mer robuste. Ren kjernekapital som andel av forvaltningskapital er høyere i norske banker enn i mange andre land, men ikke høyere enn på slutten av 1990-tallet, ifølge rapporten Finansiell stabilitet.
Ifølge rapporten viser en stresstest viser at de største norske bankene kan få store utlånstap ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Hvor mye bankene strammer inn på kredittgivingen i en situasjon med økende tap, har betydning både for utviklingen i kapitaldekningen og hvor kraftig tilbakeslaget blir.
- Kapitalbuffere gir bankene større handlefrihet. Det kan gi mindre behov for innstramming og redusere risikoen for at bankene bidrar til et kredittdrevet tilbakeslag i norsk økonomi, skriver Norges Bank.
Saken oppdateres.
Les også:
- 25 banker klarte ikke stresstest
- Har bidratt til å dempe boligprisveksten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.