- En 20-åring som skal ha seg en sportsbil, kan juble over de lave rentene. For oss som tenker litt mer over dette, er bildet et annet, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika gruppen.
Nå ber han nordmenn våkne, se realitetene i øynene og innrette seg deretter:
- Lave renter avspeiler egentlig bare lave vekstmuligheter og lav forventet inflasjon i årene som kommer. Det er egentlig ganske opplagt at lave renter gir økt - ikke redusert - sparebehov.
To konsekvenser
Andreassen skrev nylig om sin brannfakkel i et blogginnlegg (ekstern lenke). Responsen har vært god, men sjeføkonomen skulle gjerne sett enda mer engasjement rundt det han mener er en viktig og nødvendig debatt.
- Dette koker ned til hva nordmenns forventninger egentlig er for fremtiden. Før hadde vi en hyggelig vekstmotor i oljen. Nå har vi fått en skikkelig klamp om foten med omstillingsproblemene i denne næringen, sier han og trekker frem to konsekvenser av det lave rentenivået:
- Økt behov for å spare i aksjer
- Risiko for pensjonskrise
- Gøy for låntagerne å få lavere renter, men tilsvarende tap lides av sparere. Selv kjøper jeg nå aksjer med begge hender. Hva er alternativet? sier sjeføkonomen.
- Kommentar: Rentenistens hjertesukk
Økt gjeldsgrad
I mars holdt Norges Bank styringsrenten i ro på 1,25 prosent, men varslet at neste kutt kommer i mai eller juni.
Målet er å motvirke nedgangen som følge av en lavere oljepris, men Andreassen mener det ikke er tvil om at sentralbankens rentevåpen har blitt sløvere med årene.
- Renten har kommet gradvis ned - med lavere topper og dypere bunner. Samtidig har samfunnet overordnet sett modnet. I den prosessen er vi alle blitt rikere, men også mer forgjeldet, sier sjeføkonomen.
Husholdningenes økende gjeldsgrad er en hodepine for Finanstilsynet og Finansdepartementet.
- Det viktigste vi kan gjøre for finansiell stabilitet er å få folk til å forstå at de lave rentene er kommet for å bli og at det betyr lavere inflasjon, mener Andreassen.
- Falsk forestilling
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets tror nordmenn flest skjønner at rentekutt betyr at utsiktene for norsk økonomi er svekket.
- Undersøkelser viser riktignok at mange tror dette ikke rammer dem selv i stor grad. Det er en falsk forestilling: Flertallet vil merke at lønnsveksten blir klart svakere, sier han.
Juel understreker at lave renter gir drahjelp til økonomien i den forstand at det gir en lettelse til alle som har lån. Samtidig viser han til at effekten blir mindre og mindre i det styringsrenten nærmer seg null.
I sum tilsier flere faktorer et lavere rentenivå enn vi har hatt de siste 20 til 40 årene, mener sjeføkonomen.
- Det blir også stadig vanskeligere å heve renten fordi folk har tilpasset seg det lave rentenivået ved å ta opp mye lån, sier Juel.
Les også:
BI-professor: Her bør norsk næringsliv satse
Asia i dag: Nytt Kina-sjokk – handelen stuper
Tror grepene som skal kjøle ned boligmarkedet kunngjøres denne datoen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.