Arbeidsledigheten blant ingeniører er doblet det siste året, ifølge tallene Nav publiserte tidligere denne uken.

At høytlønte mister jobben, skaper en ekstra usikkerhetsfaktor i norsk økonomi, ifølge seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Årsaken er at arbeidsledighetstrygden utgjør en vesentlig lavere andel av tidligere lønn enn tilfellet er for lavtlønte. Høytlønte kan dermed få et større behov for å stramme inn livremmen, og ringvirkningene tilsvarende større.

 

Mangler oversikt

- Hvis du har lønn på en million og tilpasset deg etter det, kjøpt hus etter det, tatt opp gjeld etter det og så blir arbeidsledig... Jeg tror ikke vi i tilstrekkelig grad har oversikt over hvordan det kan slå inn i norsk økonomi. Det er utrolig vanskelig å si noe sikkert om det, sier Haugland.

Hun påpeker at det vanligvis er de lavest lønte som er mest utsatt for å bli arbeidsledige, men at bildet kan være litt annerledes nå, når det særlig er oljesektoren som rammes.

- Oljebransjen består av mange typer arbeidskraft, men vi vet at det er en teknologitung bransje, så det er grunn til å tro at det er en god del folk med høy utdannelse og høy lønn som blir rammet, sier Haugland.

Arbeidstagere som mister jobben har krav på arbeidsledighetstrygd fra Nav, men ettersom dagpengene bare beregnes på grunnlag av inntekter opp til drøye 500.000 kroner, blir kompensasjonsgraden lavere for de høyest lønte.

Under halvparten

Haugland refererer til beregninger fra Norges Bank, som viser at ledighetstrygden i gjennomsnitt utgjør 62 prosent av lønnen, men at det er stor variasjon. Mens de lavest lønte i snitt får en kompensasjon på over 90 prosent når barnetillegg er regnet med, får de høyest lønte i snitt under 50 prosent av tidligere lønn.

- I diskusjonen om finansiell stabilitet blir det ofte trukket frem som positivt at det meste av gjelden ligger hos høyinntektshusholdningene. De har tross alt større rygg til å bære gjeld. Men i tider med økt ledighet er det også her inntekstbortfallet vil være størst, sier Haugland.

Dermed er det også risiko for at konsekvensene for både forbruk og boligmarkedet blir større enn vanlig i norsk økonomi.

- Hvis det er sånn at mange har tatt opp lån der en har strukket seg, men hatt god betalingsevne gjennom sin løpende inntekt, vil et inntektsbortfall kunne sette dem i en vanskelig situasjon der en er tvunget til å stramme kraftig til i forbruket og i verste fall selge boligen. Hvis veldig mange bestemmer seg for å selge bolig på likt, vil det bety sterkere boligprisfall, sier Haugland.

DNBs prognose innebærer at arbeidsledigheten på det meste vil komme opp i nesten 130.000 personer, eller 4,5 prosent, slik den måles av Statistisk sentralbyrå. I dag er det 112.000 ledige. Denne prognosen er imidlertid basert på at oljeprisen tar seg opp igjen.

Dersom oljeprisen derimot skulle bli liggende rundt 50 dollar, tror Haugland ledigheten kan komme opp over fem prosent. Det er særlig i en slik situasjon at risikoen er stor for at ledighet blant høytlønte kan bidra til å forsterke nedgangen, mener hun.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.