Høy oljepris gjorde at de levde i sus og dus i årevis. Nå står flere såkalte petroøkonomier i fare for å misligholde sine økonomiske forpliktelser.
Felles for flere av disse landene er vanstyre, korrupsjon, politisk ufrihet og manglende vilje og evne til å diversifisere økonomiene mens oljen var dyr og det var gode tider.
Krisehjelp
Representanter for Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF) reiste torsdag fra Washington til Baku for å diskutere en mulig krisepakke for Aserbajdsjan. Det skal være snakk om kriselån på rundt fire milliarder dollar (knapt 35 milliarder kroner) i denne omgang.
Oljeprisfallet har ført til en akutt valutakrise i Aserbajdsjan, og valutaen manat har stupt 35 prosent etter at man måtte gi opp fastkurspolitikken mot dollar like før nyttår. Sentralbanken i landet hadde da svidd av over halvparten av landets valutareserver i et fåfengt forsøk på å forsvare valutaen.
Olje og gass står for omkring 95 prosent av eksportinntektene til landet, og disse inntektene har falt med omkring 70 prosent siden oljeprisen var på topp høsten 2014.
Den økonomiske krisen har ført til en serie protester rundt om i landet. Noe som i seg selv er uvanlig i landet som familien Alijev har styrt eneveldig og med jernhånd siden 1993. Først av Hejdar Alijev, som ble avløst av sønnen Ilham Alijev like før sin død i 2003.
Alijev-regimet innførte sist uke kapitalkontroll og en skatt på 20 prosent på utførsel av valuta.
– Det er positivt at de får inn IMF på et relativt tidlig tidspunkt, sier Timothy Ash, sjefstrateg for utviklingsmarkeder i Nomura til nyhetsbyrået Bloomberg.
Første i rekken?
Det oljerike landet i Kaukasus står i fare for å bli det første av flere oljeland som må ha krisehjelp for å unngå statskonkurs. Men Aserbajdsjan står tross alt bedre stilt enn mange andre, med lav gjeld og fortsatt et betydelig oljefond.
Da er situasjonen mer prekær i latinamerikanske oljenasjoner som Venezuela, Brasil og Ecuador.
Venezuela preges i dag av vold og politisk uro. Landet med verdens største påviste oljereserver har skremt bort de fleste utenlandske investorene, og president Nicolás Maduro har ønsket å innføre det han kaller «økonomisk unntakstilstand». Det er innført rasjonering, og flere steder i landet er det nå matmangel.
Brasil, Latin-Amerikas største økonomi, rystes av tidenes korrupsjonsskandale, der det mektige statsoljeselskapet Petrobras står sentralt. Brasil er nå inne i den verste økonomiske nedgangsperioden i moderne tid, og kredittvurderingsbyråene har kuttet landets rating til såkalt søppelnivå.
Oljerike Nigeria, Afrikas største økonomi, har lignende problemer. IMF-sjef Christine Lagarde var nylig i landet og varslet tøffe tider og minnet om at oljeprisen kan forbli lav i lang tid.
Russland sliter også
Russland, verdens største oljeprodusent, sliter også blytungt. Hovedsakelig på grunn av oljeprisen, men også fordi andre råvarer også har falt i pris. I tillegg tynger de vestlige sanksjonene.
Søkkrike oljeland i Midtøsten og Persiabukta sliter også. Blant annet Saudi-Arabia, som nå vurderer å børsnotere statsoljeselskapet Aramco for å få inn penger. Land i Sentral-Asia, som den store gassprodusenten Turkmenistan, merker også fallet i energiprisene.
Sist IMF og Verdensbanken måtte trå til med store krisepakker var i kjølvannet av finanskrisen i 2008/09. Krisepakken til Hellas var både den største og mest kontroversielle.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.